TRAGEDIE: Hundrevis av mennesker druknet søndag på vei mot et bedre liv. 50 millioner mennesker er på flukt. FOTO: Luca Bruno, AP/NTB SCANPIX.
TRAGEDIE: Hundrevis av mennesker druknet søndag på vei mot et bedre liv. 50 millioner mennesker er på flukt. FOTO: Luca Bruno, AP/NTB SCANPIX.Vis mer

Svøm med dem som drukner

Jeg skrudde på radioen og fikk høre om flytende lik og desperate skrik. Det er flere syrere på Middelhavets bunn enn i Norge.

Meninger

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive noe lett og ledig. Noe med snert. Ikke moralisere, men ironisere, kanskje. Noe om sterke kvinner, usikre menn, forsøkvis bringe glimt i øyet inn i #jegharopplevd-debatt, kanskje. 

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive noe lett og ledig, men så skrudde jeg på radioen. Historier om flytende lik og desperate skrik. Jeg hadde tenkt å skrive noe lett og ledig, men det kan jeg ikke. Ikke akkurat nå. 

Historien om båtflyktningene som drukna på vei til Europa søndag er bare foreløpig siste avsnitt i et bekmørkt kapittel. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger er dødstallene 3500 det siste året, og Italia alene forbereder seg på å journalføre 100 000 til innen 2015 er omme.

Akkurat nå, mens jeg setter på brødristeren, er 50 millioner mennesker på flukt. Da Jonas Gahr Støre på torsdag lovet å ta imot 10 000 flyktninger fra Syria, var 50 millioner mennesker på flukt. Mens Arbeiderpartiet satt i regjering i åtte år, og hadde reell makt, var også 50 millioner mennesker på flukt. Veldig få av dem fikk komme til Norge, langt flere drukna utenfor Italia. 

Applausen fra Ap-landsmøtet i helga skal du få billig av meg. Jeg syntes det er flott om Støre vil ta imot 10 000 syrere, men handling er fortsatt mektigere enn ord, og det er uansett bare en liten uke siden Ap og Frp kranglet om hvem som hadde «æren» for at asylsøkertallene til Norge går ned.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Antallet mennesker på flukt har, som du kanskje forsto, ikke gått ned, så det er ingen grunn til å feire at dem som trenger vår hjelp mest, i mindre grad tror det er mulig å få den. 

Da, mens to av våre største partier, begge slo seg på brystet og stolt proklamerte at det var nettopp deres fortjeneste at stadig færre mennesker ber om nødhavn i Norge, gikk 700 mennesker ombord på en spikerflåte i Libya.

Mens Støre fikk trampeklapp i Folkets Hus begynte kanskje mange av dem å ane fare. Noen ba kanskje sine siste bønner, andre ble desperate og klemte hånda til mor, far eller kjæreste ekstra hardt - «skal vi også dø her, midt på havet?»

Kanskje slapp de aldri taket i den hånda, før det var for seint. Før lungene var fylt med vann. 

Og idag, da jeg hadde tenkt å skrive noe lett og ledig, er bare noen få av de 700 båtflyktningene fortsatt blant oss. De humanitære organisasjonene ber desperat politikerne om å slutte å prate, og begynne å handle. 

Jeg hadde altså tenkt å skrive noe lett og ledig. Men idag er det vanskelig. 

Ordene bare drukner.