Svømmedyktig debutroman

Leseverdig og morsom bok om kjærlighetssorgens krøkkete faser.

Boka er formet som dagboksnotater, datert gjennom noen måneder på 70-tallet, og delt inn i fem tematiske bolker. Første del, «Ned i bassenget», skildrer den unge jusstudenten Glenn Laastads vei mot dypet og hans frustrerte forsøk på å overleve etter at hans kjære Mimi Hoff har gitt ham på båten.

Lattervekkende

Han prøver seg som kunstner, lager installasjoner med fuktige trekk, vannet han kaver i skal uttrykkes. Glenns verden er i det hele tatt flytende. Han får valium mot tungsinn og bisarr atferd, og rusens rier fører ham inn i rock'n'roll og politikk.

Romanens siste del, «Ut av bassenget», skildrer Glenns seier over hjelpeløsheten. Hans nye tilværelse som Lasarus kan begynne. Men før det skal han gjennom mange håpløse og toskete faser, alt for å beholde Mimi Hoff. Glenns forsøk på å beholde æren er lattervekkende. Han vil imponere dama si, men akk, så lett det er å tabbe seg ut: «Jeg sammenlignet menstruasjon med hemorroider. Jeg røpet intime detaljer fra tidligere forhold. Jeg tok en blomst i håret.» Tonen er overhengende morsom. Midt i den søla Glenn kaver i, oppstår pussigheter det er lett å humre av. En kan kjenne igjen mye av 90-tallets noe enkle stil og humor, kanskje en smule mer sofistikert her.

Godt språk

I delen «Steder/strøk» tas vi med på ideelle steder, erotiske, utsatte og sure steder. Vi får høre hvordan psykologen trakterer Glenn i «terapeutisk sted». Tekstenes titler er fiffige, og gir assosiasjoner til annen kunst. «Variasjoner over et legemiddel», «Nye variasjoner over et legemiddel» og «Tyske variasjoner over et legemiddel» til musikken. «Idol med sigarett I og II», eller «Fra naturen i Danmark» til malerkunsten. Tekstene stråler av estetisk selvbevissthet. Språket er godt, ofte med uventede og originale vendinger.

Men bokas siste tekst er ikke like elegant. En slagertekst til de to største idolene i Glenns liv, forfatteren Jürgen Becker og Lou Reed, står i nokså plump kontrast til resten. Innfører Anthun et ironisk metanivå? I så fall med mindre hell. Ellers er både forfatteren og hans helt høyst svømmedyktige. Et sted i boka siteres Raymond Chandler: «Nothing is as empty as an empty swimming pool.» Hovedpersonens basseng er fylt til randen, og representerer både malstrøm og blå lagune.