Svovelpredikanten Petter Dass

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NORDLANDSPRESTEN Petter Dass (1647-1707) er blitt kjent for sin leilighets- og barokkdiktning som har gjort ham til en nybrottsmann innen norsk litteratur. Dass har fått et godt ettermæle, og i Nord-Norge er han blitt et slags ikon for identitet, tilhørighet og selvfølelse. Han diktet makt til kystfolket, blir det hevdet. Et panel sammensatt av fagfolk i landsdelens største avis, Nordlys, kåret ved utgangen av 1999 presten fra Alstahaug på Helgeland til årtusenets nordlending.Nordlandspoeten kan sies å ha blitt offer for nasjonalromantikken på slutten av 1800-tallet da det var viktig å etablerte symbolpersoner som kunne stå fram som bilder på nordnorsk identitet. Dermed ble tolkningen av hans diktning sterkt romantisert samtidig som myter og sagn ble knyttet til hans person. Imidlertid er det lite romantikk å finne i hans diktning. Petter Dass\' framstilling av samene og kystbygdenes lokale helbredere er preget av frykt, fordømmelse og av et lidenskapelig ønske om å utrydde deres mange trolldomskunster.

DE MANGE FORTELLINGENE som i flere århundre har gått på folkemunne om presten fra Helgeland, står fram som vrangbilder, spott og skammelige hån mot alt det Herr Petter sto for i sin religiøse verdensanskuelse. Fortellingene om aktiv omgang med den skinnbarlige Satan, skumle hekser og svarteboka er ironiserende og grovt krenkende over hans ståsted som ortodoks luthersk prest. Folkloren har bidratt til å ufarliggjøre presten og hans virke blant sine sognebarn. Slik har vi fått skapt det hyggelige og romantiske nordnorske bildet av en jovial embetsmann som arbeidet for nordlendingenes beste. Han er blitt gjort til en stuerein heimstaddikter i landsdelen. Det kan synes som om Petter Dass har vært misbrukt på folkemunne i flere hundre år. Fra prekestolen bombarderte herr Petter menigheten med djevel- og helvetesskremsler. Dikterpresten fra Helgeland står godt plantet innenfor en tradisjon der det religiøse domsaspektet står sentralt. Frykten for at umoral skal bringe den store Guds vrede og fortørnelse over land og folk er fundamentet for presteskapet på 1600-tallet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer