Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

SVs farvel til framtida

Djupedals egenerklærte hvileskjær er et feilskjær.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FORSKNING: Vi skal ikke påberope oss enorm innsikt i sportsverdenen. Men vi har skjønt en ting: Et hvileskjær eller et feilskjær har samme åpenlyse effekt. Fremdriften reduseres. Sluttresultatet blir dårligere. Og du kommer seinere frem til mål.

En gunstig økonomisk situasjon for Norge gjør at muligheten til å investere i framtida sjelden har vært større. Det gjør man ved å satse på kunnskap og nye ideer, gjennom bevilgninger til utdanning, forskning og næringsliv. Djupedal er nesten blottet for slike tanker, og vi ser det tydeligst på tre felt: a) Generelle kutt i bevilgningene til universitetet og høgskoler, b) manglende satsing på Forskningsfondet og c) manglende satsing på næringsrettet forskning og svekkelse av den vellykkede SkatteFunn-ordningen.

DET FINNES flere eksempler på at politiske standpunkter endrer seg fra opposisjon til posisjon. Det er en velkjent øvelse for flere, men sjelden ser vi glideflukten tydeligere enn hos SV. Kritikken mot gjeldende politikk i opposisjon var spesielt høyrøstet innen utdanning og forskning. Sett ut i fra prioriteringene til dagens regjering, er SVs kritikk fra sin tid som opposisjonsparti oppsiktvekkende.

I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2005, var SVs tidligere leder i Stortingets utdanningskomité, Rolf Reikvam, krystallklar. Han mente et universitets- og høgskolekutt på 20 millioner var «et korstog mot offentlig utdanning». Nå kutter partiet 274 millioner i bevilgningene til den samme sektoren, og de er frekke nok til å kalle det en økning. Forklaringen overfor Stortinget er i 2006 enkel ifølge Kristin Halvorsen: «Dette er til å leve med for høyere utdanning og universiteter, særlig fordi dette er en sektor som har hatt betydelige påplussinger».

I EN TID der landet aldri har hatt større ressurser til fordeling, er det spesielt viktig å ta en grundig gjennomgang på hva de som styrer nedprioriterer. Utdanning og forskning har avgjørende betydning for fremtidig verdiskaping og utvikling, og vårt kunnskapssamfunn roper etter kvalifisert arbeidskraft. Det bør være et paradoks for regjeringen at det er bred enighet om at Norge skal holde høy internasjonal kvalitet på utdanning og forskningsmessig, mens man legger frem budsjettreduksjoner som er direkte kvalitetssenkende.

I opposisjon ivret SV etter en forpliktende opptrappingsplan for Fondet for forskning og nyskapning (Forskningsfondet). Opptrappingsplanen inneholdt en målsetting om at Forskningsfondet i 2008 skulle utgjøre 100 mrd. kroner. I posisjon er det SV de første til å gi slipp på målsettingene.

DA VENSTRE og samarbeidsregjeringen la frem sitt siste budsjett, utgjorde forskningsfondet 36 milliarder kroner. Vi foreslo en økning til 75 milliarder i 2006. Med Djupedal i sitt nye Kunnskapsdepartement var vi raskt nede i 50 milliarder igjen. I budsjettet som Stortinget nå behandler vil Djupedal bevilge mer penger til Forskningsfondet, men pengene kommer først i 2008. Dette gir et Forskningsfond på 60 milliarder i 2008, eller 40 milliarder bak SV egne målsettinger i posisjon.

Venstres mål er at norske forskningsmiljøer skal ha gode nok rammebetingelser til å produsere kunnskap på høyt internasjonalt nivå. Her er Forskningsfondet av avgjørende betydning, for å sikre en mer stabil og langsiktig finansiering. Avkastningen fra fondet har gjort det mulig å realisere ordninger, som bidrar til å styrke Norge som forskningsnasjon. Fondet har også gjort det mulig å gjennomføre nasjonale satsinger som det ellers hadde vært vanskelig å få til, som for eksempel satsingen på fremragende forskningssentre.

SV har mistet øyekontaktet med sine målsettinger for Forskningsfondet. Det er skuffende. Ekstra ille er det når den rødgrønne regjeringen også i økende grad øremerker bruken av et fond som skulle være fleksibelt.

I OPPOSISJON applauderte SV en ordning med statlig gaveforsterkning. Denne innebærer at forskningsbidrag fra private aktører, gir en gaveforsterkning fra staten på 25 pst. I behandlingen av forskningsmeldingen, slo SV fast at «store donasjoner utløser statlige økonomiske forpliktels er som må realiseres». SV understreket at «en slik ordning ikke må finansieres gjennom en omfordeling på bekostning av tilskudd til øvrige forskningsformål, men komme som en økning med friske midler». I posisjon snur SV helt om, fordi ordningen var så vellykket at den utløste flere offentlige forpliktelser enn forventet.

Når man har funnet en ordning som stimulerer til forskningsstøtte fra private givere, må det etter vårt syn være en statenvi følger opp sine forpliktelser. Når pengene tas fra den langsiktige forskningen for å finansiere statens andel, undergraves tilliten til at regjeringen vil forskningens beste. I stedet for å verdsette økt privat vilje til å støtte forskning, så løper regjeringen fra sine forpliktelser.

VI SER DEN samme tendensen i SkatteFunn-ordningen. Ordningen gir skatteytere som driver virksomhet i Norge et fradrag i skatt på inntil 20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter. Ordningen har stimulert til større forskningsinnsats i norsk næringsliv. Nå innfører regjeringen nye byråkratiske regler og innstramminger som struper ordningen.

Regjeringens kutt som vi har beskrevet, følges opp av manglende satsing på grunnforskning, rekruttering av nye forskningsstipendiater og manglende fornyelse av vitenskapelig utstyr. Dette er utfordringer som kan løses på to måter. Man kan fornekte at problemene finnes, slik Djupedal og Halvorsen gjør gjentatte forsøk på, eller finne løsninger som løfter utdanningen og forskningen.

Gjennom fornuftige omprioriteringer gjør vi det siste i Venstres alternative budsjettforslag. Vi peker på et spor det er mulig å følge, dersom en flertallregjering ønsker å lytte til et mindretall. Når landet midt i budsjettbehandlingen får nye milliarder som følge av redusert sykefravær og ekstra skatteinntekter, kan vi ikke stå stille å se på at høyere utdanning og forskning fortsatt nedprioriteres.

DET ER DERFOR avslutningsvis lett å si seg enig med Forskningsrådets direktør Arvid Hallén, som i en nøktern kommentar påpeker at «ingenting kan være riktigere for Norge enn å satse kraftfullt på kunnskap».

Hele Norges coronakart