SVs konservative nei

LEDEREN FOR

SVs EU-utvalg, Bård Vegar Solhjell, forklarer i Dagbladet 19. april kort hvorfor han mener et nei til EU er radikalt. Solhjell har fullstendig rett i at beslutninger bør fattes så nær borgerne som mulig.

Han bestrider likevel ikke Stortingets makt, antakelig fordi han innser at visse problemer i et moderne samfunn kan best løses i større enheter. Men hvordan kan han mene at i en verden i utvikling bør nasjonalstaten for all evighet være det øverste nivået der enhver bindende beslutning skal treffes? Radikalt er det i alle fall ikke.

Det stemmer at det kreves enstemmighet for å endre grunnprinsippene i EU. De fleste EU-skeptikere er glad for det.

Men har Solhjell fått tak i feil versjon av EU-traktatene når han hevder at miljø og sosiale rettigheter er underlagt markedsliberalismen i EU? EU-traktaten sier klart i sin artikkel 2 at målet er «harmonisk, balansert og bærekraftig utvikling av økonomien, et høyt sysselsettingsnivå, et høyt sosialt beskyttelsesnivå, likestilling mellom menn og kvinner (...)».

Dette er like lite fengende som det er markedsliberalistisk!

Sannheten er at EU er det viktigste internasjonale foraet for å løse grenseoverskridende problemer, målt i faktiske resultater. Hvorfor vil ikke Solhjell da at Norge skal være en brobygger mellom EUs 25 land?