SVs modell videreføres av Solberg

Det er forbausende at Erna Solberg har valgt å videreføre den forskningspolitikken SV fikk gjennomslag for i den rødgrønne regjeringen.

Foto: Nina Hansen
Foto: Nina HansenVis mer
Debattinnlegg

Selv om den forskningspolitiske plattformen til Solberg-regjeringen tilsier at vi går bedre tider i møte innen høyere utdanning og forskning, er det fortsatt uklart hvilken uttelling samarbeidsavtalen med støttepartiene KrF og Venstre vil gi. Det gjenstår å se hvor mye gjennomslag Venstre får med offentlig satsing på forskerinitiert, såkalt «fri» forskning. Slik nysgjerrighetsdreven akademisk aktivitet er en grunnleggende forutsetning for kreativitet og ny viten, som mange mener er nødvendig for å møte tiden etter oljealderen som et kunnskapssamfunn.

I Venstres forskningsstrategiske dokument står det at landet bør få en egen statsråd for forskning og høyere utdanning. Da SV kom inn i den rødgrønne regjeringen fikk partiet gjennomslag for ideen om et kunnskapsdepartement for alt fra barnehagene og grunnskolen til høyere utdanning og forskning. Det kan virke som en god kunnskapsstrategi, men flere SV-statsråder ved roret har i praksis vist seg å være en mislykket ordning for høyere utdanning og den grunnleggende universitetsforskningen. Erfaringen tilsier at en statsråd ikke helhjertet kan kjempe for flere store saker samtidig ved budsjettforhandlingene i regjeringskollegiet, men må prioritere.

Det er forbausende at Erna Solberg har valgt å videreføre den forskningspolitiske strategien som SV fikk gjennomslag for i den rødgrønne regjeringen. Torbjørn Røe Isaksen (H) er en utmerket person til å styre Kunnskapsdepartementet. Men hans oppgaver på toppen av barnehager og grunnskole blir overveldende når alle krav blir listet opp slik rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, nylig har gjort: Universitetenes kjernevirksomhet må styrkes og det må satses på kvalitet og langsiktighet; det må bygges moderne infrastruktur og laboratorier; rekruttering av talenter må prioriteres; studentene må få bedre tid til å studere; gaveforsterkningen må gjeninnføres; og verdien av kunnskap i seg selv må framheves.

Det er ikke vanskelig å slutte seg til Olsens krav for hva universitetene trenger for å følge opp den blåblå regjeringens forskningspolitiske plattform. Tilsvarende ønskemål har vært fremmet i tallrike avisinnlegg, artikler og strategidokumenter gjennom de siste tiår. Dessuten er det mange som mener at vi må få et nytt statlig forskningsfond som prioriterer langsiktig universitetsforskning. Det fondet som ble opprettet som følge av statsråd Jon Lilletuns (KrF) forskningsmelding i år 2000 ble som kjent avskaffet av den rødgrønne regjeringen.

Det store spørsmålet nå er hvordan én statsråd skal få gjennomslag for alt dette, i tillegg til å prioritere barnehager og grunnskole. Finnes det eksempler fra andre land på at en slik SV-initiert, forskningspolitisk modell har vært vellykket for universitetsforskning og høyere utdanning?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.