SVs utenrikspolitiske visjoner

HALVOR ELVIK tar feil når han i sin ellers interessante kommentar til mitt utenrikspolitiske foredrag på NUPI 23/8, hevder at det er et nytt SV som nå vektlegger forsvar av norske interesser i nordområdene som en hovedoppgave på linje med å gjøre Norge til en internasjonal fredsnasjon. Den utenrikspolitikken jeg la fram er en logisk videreføring av SVs sterkeste tradisjoner. SV sprang historisk ut av kampen mot atomvåpen. I førtifem år har SF og SV hatt tettere og dypere kontakt med fredsbevegelsen og solidaritetsorganisasjonene enn noe annet parti. Fred sitter i ryggraden på den typiske SV\'er. Samtidig var forsvaret av norske interesser uavhengig av stormaktene SVs hovedlinje under den kalde krigen. Verden endrer seg i rasende fart. Så seint som i forrige valgkamp var det ingen som snakket om al Qaida eller faren for gigantiske terrorangrep i Europa. Mange av de største utfordringene våre er nye. Derfor er kampropet fra Bondevik-regjeringa om at «alt må ligge fast» livsfarlig for et lite land. Fordi verden er i kontinuerlig endring, kan Norge ikke fortsette på autopilot. Jeg har derfor lagt fram et omfattende forslag til en ny utenrikspolitikk for Norge. Den bygger på SVs tradisjoner om fred, bred sikkerhetspolitisk tekning, og vilje til å la en selvstendig stemme høre overfor stormaktene. Da Stein Ørnhøi var SVs medlem i forsvarskommisjonen av 1990, sloss han mot et samlet politisk Norge for en omlegging av norsk forsvarspolitikk vekk fra den kalde krigens bilde, i retning av det jeg skisserte i min tale. Det som er nytt er at SV nå har folkeflertallet i ryggen i samtidas største utenrikspolitiske spørsmål. Det gir utsikter for at vår fredslinje og visjoner for nordområdene kan bli Norges utenrikspolitikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SUVERENITETSHEVDELSE i nordområdene er helt sentralt for Norge. Dagens regjering har trukket beina etter seg i disse spørsmålene. Det trengs en helt annen offensiv holdning. Norge hevder i nord suverenitet over 30 % av Europas samlete territorium. Området er enormt rikt på fisk og på olje og gass, i et sårbart økologisk område. Det er betydelig risiko for skipsulykker. Vi har et uavklart forhold til vår store russiske nabo angående delelinja. For å bringe Norge på offensiven vil SV i en rød grønn regjering definere nordområdene som Norges strategiske hovedinteresse. Vi vil føre nordområdedialoger med alle stater som har interesser i nord og invitere statsledere og opinionsdannere fra andre land til å se den unike naturen og får økt kunnskap om våre holdninger. Innrettinga på forsvaret må endres fra hovedvekt på speialoppdrag langt borte til økt tilstedeværelse i nord, blant annet gjennom styrket kystvakt. Dette er helt i tråd med de forsvarspolitiske prioriteringene SV har gjort gjennom mange år. Sist men ikke minst vil vi bygge et tettere samarbeid med Russland på så mange områder som mulig, alt fra folkelig kontakt, til handel og militær utveksling.

NORSK INTERESSEKAMP i nord står ikke i motsetning til langt sterkere engasjement for fred og mot fattigdom i Afrika og andre steder. Jeg la fram klare planer for styrking av norsk fredinnsats og tettere samarbeid med norske og internasjonale frivillige organisasjoner i mekling og fredsbygging. Samtidig vil vi avvikle norsk deltakelse i krigen i Irak og i Enduring Freedom-styrkene i Afghanistan. Krigen i Irak har gjort landet til et arnested for internasjonal terrorisme og truer derfor til sjuende og sist også norsk sikkerhet. Vi vil omdefinere Norge fra en liten militær kriger til fredsnasjon med hovedvekt på økt humanitær innsats og fredsmekling. Alt dette er gjenkjennelig SV-poliitkk, men en for en ny tidsepoke.