Svulmende hage

KONSERT:Secret GardenOslo KonserthusPublikum: Ca. 900Som en norsk turistreklame i amerikanisert innpakning.

Ingen kan ta fra Rolf Løvland hans melodiske teft. Gårsdagens konsert i Oslo Konserthus bare understreket hvordan mannen som for 15 år siden skrev «La det swinge», har et svinaktig godt grep om å skrive følelsesladede og lett sødmefylte instrumentalhymner.

Behagende

«Nocturne» kommer som kveldens andre låt, og etter hvert kommer en mengde låter som alle viser hvordan Løvland leker med irsk og norsk folkemusikk for å lage sentimental, visuell og behagende underholdningsmusikk.

Og det fungerer med Fionnuala Sherry i front og et sikkert seksmannsorkester i ryggen.

Men den konseptuelle rammen Løvland presenterer, er langt mindre spiselig. Det blir påtrengende svulstig når komponisten beretter om musikken som kommer fra hans indre hage, at alle har en hemmelig hage der vi gjemmer våre dypeste følelser og hemmeligheter, og at en duevinge snart vil velsigne jorda med atter en ny berøring.

Dette banale føleriet har en umiskjennelig amerikanisert glasur over seg.

Besitter en kraft

Secret Gardens konsertprogram vil ha det til at Løvland «besitter en musikalsk kraft på et høyt nivå» . Eh, joda. Han lager i alle fall fin stemningsmusikk. Og den er akkurat så ufarlig og lite kantete at den passer som hånd i silkehanske til offisiøse tilstelninger i regi av kongehus, ambassader, Nobelinstitutt og Norges Eksportråd.

Secret Garden har tydeligvis skjønt denne borgerlige ambassadørfrue-appellen for lengst, ettersom de markedsfører seg under slagordet «the sound of Norway & the passion of the emerald isle».

Vi hadde nær sagt; «where the green isle and the land of the midnight sun goes to a higher level».