Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Annmeldelse: Five Finger Death Punch - «F8»

Svulstig som få

Five Finger Death Punch maler med bred pensel og hamrer ut budskapet.

TAR OVER: Man må bare innse at det er band som Five Finger Death Punch som skal ta stafettpinnen videre når gamle tungvektere snart går i graven, skriver vår anmelder.
TAR OVER: Man må bare innse at det er band som Five Finger Death Punch som skal ta stafettpinnen videre når gamle tungvektere snart går i graven, skriver vår anmelder. Vis mer

ALBUM: Los Angeles-baserte Five Finger Death Punch har aldri vært et band med en hang til det subtile, verken når det gjelder de musikalske eller lyriske virkemidlene. 2007-debuten gikk under tittelen «The Way of the Fist». Bandets nyeste plate heter «F8» og er sannsynligvis det hotteste dagens oppvoksende heavy metal-skare kan kjøpe for en neve dollar.

Vel plump

«F8»

Five Finger Death Punch

4 1 6

Rock

2020
Plateselskap:

Universal

«Plumpt og effektivt.»
Se alle anmeldelser

For en gammel krok som undertegnede er det både oppløftende og noe nedslående, alt ettersom hvordan man ser det. Først og fremst er det en god ting at «yngre» band får plass i de store arenaene og at det fortsatt rekrutteres unge mennesker som med stor lidenskap vier sin tid til gitarbasert rock. Så får det heller være at måten den formidles på blir vel plump for mitt personlige forgodtbefinnende.

Man må bare innse at det er band som Five Finger Death Punch som skal ta stafettpinnen videre når band som Black Sabbath nå har gått i graven og tungvektere som Iron Maiden og Judas Priest snart tar samme vei.

Allsangvennlig

Det handler om melodiøse, allsangvennlige kaukerefrenger, maskinelle gitarriff, og et lydbilde som ikke akkurat skriker «less is more». Det er svulstig som få, men så bedriver ikke Five Finger Death Punch med begrensningens kunst heller. Alt skal males med bred pensel og budskapet hamres ut, uten behov for fortolkning. «I know I’m never going to change the world, I’m not sure that I could even if I tried», synger Ivan Moody i «Full Circle». Det skal ikke stå på selvinnsikten i alle fall.

Det handler om fremmedgjorthet, om å være ensom og stå utenfor det gode selskap, om kampen mot hverdagen. Som regel på et lyrisk nivå som får Avenged Sevenfold og andre samtidige metal-kolleger til å fremstå Oscar Wilde i sammenligning. Men, men – man skal ta det for det det er, og er det noe Five Finger Death Punch er gode på, så er det å gjøre ting på sin egen, effektive måte.

Arenalåter

Låter som «Inside Out» og «Living the Dream» er som skapt for å få det til å koke i en arena, proppet fra gulv til tak med lydhøre og brøleklare unge gutter og jenter. Og da får vel vi sutrete seniorer krølle oss inn et hjørne med vinylplatene våre, mens de unge går på fest. Sånn cirka slik det skal være.

Hele Norges coronakart