Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sweet Potato Pie

Robert Cray er så forsiktig og ordentlig i alt han gjør at han kan forekomme kjedelig.Det er så fordømt pent det han leverer på plate og fra scenen. Derfor er det lett å stille seg likegyldig til Cray, selv om det alltid er noe som bryter med det trygge i hans musikalske blues/soul-blanding. Jeg skulle ønske jeg kunne si det samme om gitaristen Cray. Jeg savner den samme sårheten i gitarspillet som jeg finner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er så fordømt pent det han leverer på plate og fra scenen. Derfor er det lett å stille seg likegyldig til Cray, selv om det alltid er noe som bryter med det trygge i hans musikalske blues/soul-blanding. Jeg skulle ønske jeg kunne si det samme om gitaristen Cray. Jeg savner den samme sårheten i gitarspillet som jeg finner i vokalen, som her framstår som like viktig. Tekstene sirkler rundt velkjente hjerte-smerte-temaer og samlivsproblemer, og et aldri så lite tankekors melder seg; det er greit å være lei seg, men blir mannen aldri ordentlig sint?

Hele Norges coronakart