Sweet Potato Pie

Robert Cray er så forsiktig og ordentlig i alt han gjør at han kan forekomme kjedelig.Det er så fordømt pent det han leverer på plate og fra scenen. Derfor er det lett å stille seg likegyldig til Cray, selv om det alltid er noe som bryter med det trygge i hans musikalske blues/soul-blanding. Jeg skulle ønske jeg kunne si det samme om gitaristen Cray. Jeg savner den samme sårheten i gitarspillet som jeg finner

Det er så fordømt pent det han leverer på plate og fra scenen. Derfor er det lett å stille seg likegyldig til Cray, selv om det alltid er noe som bryter med det trygge i hans musikalske blues/soul-blanding. Jeg skulle ønske jeg kunne si det samme om gitaristen Cray. Jeg savner den samme sårheten i gitarspillet som jeg finner i vokalen, som her framstår som like viktig. Tekstene sirkler rundt velkjente hjerte-smerte-temaer og samlivsproblemer, og et aldri så lite tankekors melder seg; det er greit å være lei seg, men blir mannen aldri ordentlig sint?