Holdningen til økonomisk ulikhet har tradisjonelt variert sterkt fra den ene siden av det politiske spektret til den andre. Mens noen mener forskjeller virker splittende og undergraver det sosiale samholdet i samfunnet, hevder andre at forskjeller stimulerer til innsats, innovasjon og kreativitet. Argumentene er sjelden noe annet enn synsing. I de seinere åra har det blitt mulig å statistisk undersøke effektene av forskjeller. Resultatene er dramatiske.
I samfunn hvor inntektsforskjeller mellom rike og fattige er mindre, viser statistikken at samfunnslivet er sterkere, folk føler at de kan stole på hverandre, og det er mindre vold. Både fysisk og mental helse er bedre, og den forventede levealderen er høyere. Faktisk reduseres en lang rekke problemer: Det er færre tenåringsfødsler, barn gjør det bedre på skolen, og det er mindre fedme.
Forskjeller er en viktig årsak til en rekke sosiale problemer, selv om det er langt fra den eneste årsaken. Det ser derimot ut som graden av ulikhet er den aller viktigste forklaringen på at noen sosiale problemer er så mye større i noen samfunn enn andre.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger