Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Syk kjærlighet

Sympatisk om å være ung, forelsket og dødssyk.

BOK: «Han bestemmer seg for ikkje å ringja nokon, som ein slags test. Han ringjer ikkje nokon, det er ingen som ringjer han, han snakkar ikkje med nokon på to dagar. Han tenkjar at viss ein vil sjå det slik, kan han eigentleg seia at han er einsam».

Unggutten det er tale om, heter Markus og stuer bagasje på flyplassen. En dag møter han ei litt eldre jente på fest. Hun heter Ingrid og studerer kunsthistorie.

Kreftsyk

Markus klarer ikke å glemme Ingrid, men kurtisen går tilsynelatende trått. Først etter hvert kommer det fram at Ingrids vaklende respons handler aller mest om den alvorlige sykdommen hun lider av. Ingrid skal snart dø av kreft.

«Kva tåler så lite at det knuser om du seier namnet på det?» ruver ikke på noen måte i forlagenes utgivelseslister. Men det er ei sympatisk bok, først og fremst en ungdomsroman (den utkommer på Aschehoug Barn og Ungdom), om kunst, ungdom, forelskelse, kjærlighet og å skulle dø. Snart blir Ingrid og Markus et par, og de korte tekstene i boka forteller om hvordan de elsker, fører uendelig lange samtaler om livet og kunsten og reiser til Tyskland for å studere museet som rommer verkene til Felix Nussbaum, den jødiske maleren Ingrid vil skrive sin hovedoppgave i kunsthistorie om.

Levende

Markus og forholdet mellom ham og Ingrid er lavmælt, men levende skildret – i et solid, klisjéfritt nynorsk. Både tema- og formmessig kan romanen minne om boka «Jeg trenger deg mer enn jeg elsker deg og jeg elsker deg så himla høyt» av den unge svensken Gunnar Ardelius, som samme Aschehoug-redaksjon utga i forfjor. Begge er først og fremst ungdomsbøker, men kan i større grad enn mange konkurrenter i samme sjanger leses med utbytte også av voksne. Sortlands språk er imidlertid mer hverdagslig enn Ardelius’, og romanen hans mindre både pretensiøs og ambisiøs.

Forholdet mellom Ingrid og Markus preges mer og mer av kreftsykdommen hennes. Tanker om døden fyller samtalene deres, uten at ordene blir for store. Ingrid beholder en fandenivoldsk humor til det siste, tenker at unge enkemenn drar damer og svarer slik på spørsmålet om de skal gifte seg da hun er som dårligst: «Ein enkemann på nitten, that’s something. Eg seier ja viss du stikk ut og kjøper ei tjuepakning til meg, mamma nektar».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media