SPRENGER BUDSJETTET: Ved Lillehammer sykehus er det spart på stillinger for nødvendig personell, som igjen har ført til dyr overtid og ekstrahjelp for det gjenværende personell og dermed «sprengte budsjettrammer», skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Tyler Olson / NTB Scanpix
SPRENGER BUDSJETTET: Ved Lillehammer sykehus er det spart på stillinger for nødvendig personell, som igjen har ført til dyr overtid og ekstrahjelp for det gjenværende personell og dermed «sprengte budsjettrammer», skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Tyler Olson / NTB ScanpixVis mer

Sykehus preget av byråkrati og grådighet

Ansvarsløse og hodeløse Helseforetaket Innlandet angriper pasientens budsjett og kniper det inn på alle kanter.

Meninger

Helseforetaket (HF) Innlandet, feilaktig kalt «Sykehuset Innlandet», er en tvangsfusjon av alle offentlige sykehus i Oppland og Hedmark (Lillehammer, Gjøvik, Hamar, Elverum, Kongsvinger, Tynset). Sammenslåingen av alle sykehus til et små-regionalt helseforetak, HF Innlandet, under ledelse av det regionale helseforetak (RHF) Sør-Øst, med Helsedirektøren som øverste sjef, var begrunnet ut fra store innsparinger, gevinster og stordriftsfordeler som ville komme pasienten til nytte.

Bjørg Marit Andersen.
Bjørg Marit Andersen. Vis mer

Ved omdanningen til HF Innlandet forsvant det juridiske ansvaret som tidligere lå på hvert eneste sykehus for pasienters ve og vel, for personalets arbeidsmiljø og trygghet, for pårørendes velferd og sikkerhet, for effektiv og pasientrettet drift, for medisinsk kvalitet i stell, behandling og pleie og for sykehusets kapasitet og beredskap.

Ingen har i dag ansvar for det vesentligste i spesialisthelsetjenesten: et godt, framtidsrettet tjenestetilbud for hver enkelt pasient.

HF Innlandet er sammensatt av divisjoner på kryss og tvers rundt Mjøsa, med drøssevis av personer som skal organisere og transportere pasienter rundt om, og som skal ha sin organisatoriske, solide lønn av budsjettet. Målet er innsparinger, innsparinger, innsparinger og gevinster som puttes i egen lønningspose til stadig nye direktører, underdirektører eller under-underdirektører. Av et totalbudsjett på ca. ni milliarder er det krav om 50 millioner innsparinger-«overskudd»- i 2016.

Det ansvarsløse og hodeløse HF-et angriper pasientens budsjett og kniper det inn på alle kanter. Dårlige kreftpasienter må ligge på firemannsrom fordi sykehotellet legges ned på Gjøvik på grunn av innsparinger og dårlig ledelse. Ved Lillehammer sykehus er det spart på stillinger for nødvendig personell som igjen har ført til dyr overtid og ekstrahjelp for det gjenværende personell og dermed «sprengte budsjettrammer».

For lav grunnbemanning, som skyldes HF-ledelsens dårlige ledelse, fører til gevinsttap som dekkes med ytterligere nedskjæringer av pasientens budsjett. Økende pasientreiser Mjøsa rundt, mellom divisjoner som mangler spesialutstyr og helhetlig, lokal kompetanse slik det var tidligere, er en kjempeutgift som belastes pasientens helsebudsjett. Slik blir det en ond sirkel der stadig flere grådige byråkrater fyller sine lønnsposer via ørkesløse, feilaktige og farlige disposisjoner, mens pasienten lider. Og ingen kan lenger stilles til ansvar i HF-et.

For å hindre nedleggelse av spesialisthelsetjenesten og etablering av «barfotleger og feltskjærere» i primærhelsetjenesten, er det viktig at det autonome, selvoppfyllende HF-byråkratiet legges ned.

Helhetlig sykehusdrift med juridisk, moralsk og etisk ansvar for hver enkelt pasients beste behandling og pleie, og med ansvar for alle sine ansatte, må gjenetableres.

Budsjettet vil være en kritisk prøve for økonomer; om de kan sykehusdrift og om de følger den økonomiske utviklingen i samfunnet for øvrig. «Overskudd, gevinst og stordrift» bør for ettertida være fyord.

Andersen er tidligere avdelingsoverlege ved Avdeling for sykehushygiene og smittevern, OUS-Ullevål og tidligere regional smittevernlege for Helse Øst og Helse Sør-Øst.