EKSKLUSIV KLINIKK: På Hotel Artemis er det strengt forbudt å drepe sine medpasienter. Vis mer

Anmeldelse: «Hotel Artemis»

Sykehuset der man henstilles om ikke å drepe sine medpasienter

Jodie Foster i ny, sterk kvinnerolle.

«Hotel Artemis»

4 1 6

Thriller/sci-fi

Regi:

Drew Pearce

Skuespillere:

Jodie Foster, Jeff Goldblum, Dave Bautista, Sofia Boutella, Stirling K. Brown

Premieredato:

27. juli 2018

Aldersgrense:

Alle

Orginaltittel:

«Hotel Artemis»

«Noir spekket med voldelige sekvenser.»
Se alle anmeldelser

FILM: Jodie Foster har uttalt at hun ikke tar på seg «svake kvinneroller» og at hun er «temmelig alene» om rollevalgene sine. Skuespilleren som fikk Oscar for sin sterke rolle i Jonathan Demmes «Nattsvermeren» (1991), har vært konsekvent i å velge roller utenfor de kvinnelige stereotypiene.

Så også i «Hotel Artemis». I regidebutant og manusforfatter Drew Pearces blodige sci-fi thriller spiller hun en litt lutrygget gammel dame på rundt 70. Men ikke en hvilken som helst gammel dame. Foster, som her går under navnet Nurse (sykepleier), driver den svært eksklusive klinikken Hotel Artemis i hjertet av downtown Los Angeles.

Apokalyptisk

Året er 2028. Det er voldelige opptøyer i gatene. Folk protesterer mot at vannverket er blitt privatisert; det er ikke lenger fri tilgang på vann. Opprørspolitiet er i lomma på de private eierne. Det hersker en apokalyptisk stemning på gatenivå; i lufta kræsjer all verdens droner og helikoptre i hverandre og i skyskrapere. Strømmen i byen blir stadig stengt.

Neonskiltet til Hotel Artemis lyser likevel opp mange etasjer over bakken i en av bygningene. Klinikken holder seg med nødaggregat. Det må den, for her koster det dyrt å være medlem. Det dreier seg om et fristed for pleietrengende kriminelle. Hit kommer de med presumptivt dødelige skuddsår, knivstikk eller utslåtte øyne. Nurse har avansert teknisk ekspertise, for eksempel en 3D-printer som kan lage en ny nyre, en lever, et øye eller hva som måtte ha forsvunnet i kampens hete.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frisone

Reglene er strenge på Hotel Artemis, som åpenbart er inspirert av The Continental Hotel fra «John Wick»-filmene. På Artemis-klinikken er våpen forbudt, politifolk har ingen adgang og viktigst av alt: Man skal ikke drepe sine medpasienter. Til å sørge for at reglementet blir overholdt har Nurse hjelp av sin trofaste assistent Everest (Dave Bautista). Han bærer sitt navn med ruvende overbevisning.

Klientene/pasientene er anonyme og har fått navn etter rommene de er innlagt på. Bankraneren Waikiki (Sterling K. Brown) sjekker inn med sin hardt skadde bror Honululu. Leiemorderen Nice (Sofia Boutella) har skadet seg selv for å få tilgang til institusjonen; hun har åpenbart intensjoner om å bryte reglementets viktigste paragraf.

Blant personlighetsforstyrrede våpenhandlere og døende skuddofre vandrer gamle Nurse, ofte utstyrt med høretelefoner som gir henne beroligende terapi-leksjoner av typen «pust-dypt-dette-går-bra-ingenting-å-være-redd-for», og vekselvis gamle låter av The Mamas and The Papas, type «California Dreamin». Nurse bærer på et vondt traume; hun har åpenbart mistet et barn i fjern fortid. Og hun lider av en slags agorafobisk angst for å gå utendørs. Hun skal bli konfrontert med begge deler i løpet av filmen. Jodie Foster spiller den lett alkoholiserte Nurse med stor troverdighet. Det er Foster som bærer filmen.

Noir

Ellers er plot’et nokså tynt. En uventet pasient forlanger å bli innskrevet; det viser seg å være LAs mafiasjef over alle mafiasjefer, også kjent som Wolf King (Jeff Goldblum). Denne ulvekongen var det som i sin tid etablerte og finansierte Hotel Artemis og ansatte Nurse. Nå er han hardt skadd og pleietrengende. Unødig å si, men innenfor klinikkens vegger har han rivaler og fiender.

Dette er film noir spekket med voldelige sekvenser, men også med en særegen kynisk humor. Bildene er mørke, stemningen nesten klaustrofobisk i et stilig art deco-interiør som står i sterk kontrast til gatebildet på utsiden.

Drew Pearce kunne gjort mer ut av de apokalyptiske opptøyene i USA anno 2028, der en mur av tungt bevæpnet opprørspoliti og gangstere av ulik kaliber vaker som rovdyr blant folk som demonstrerer for noe så basalt som vann. «Hotel Artemis» er, på tross av åpenbare mangler, en «annerledes» film som igjen løftes av originale Jodie Foster.