Sykelige tilstander

Sluggeren Moore i neddempet utgave.

Film: La det være sagt med en gang: «Sicko» er først og fremst laget for hjemmepublikummet. Det betyr ikke at den er uinteressant for oss andre.

Det dreier seg om det amerikanske helsevesenet og helseindustrien, og viser hvor ille det kan gå hvis du blir syk i USA uten å ha forsikring – eller mer nøyaktig: Uten riktig forsikring. Formen forsterker inntrykket, kommentarstemmen adresserer den amerikanske Hvermannsen direkte. Moore risser opp et marerittliknende system, der bunnlinjen teller så mye at tap av menneskeliv synes fullstendig irrelevant. Et system som for oss er så ufattelig at det grenser mot absurd komedie. Eller tragedie. «Sicko» svinger ganske uvørent mellom tårer og latter. Mellom dyp fortvilelse og vantro skratt.

Finesse

Dokumentarfilmer er selvfølgelig ikke mer objektive enn et hvilket som helst stykke fiksjon fra drømmefabrikken Hollywood. La ikke noen prøve å innbille deg noe annet. Og nettopp Michael Moore har de siste åra vært den fremste eksponenten for ekstremt subjektive filmytringer. På samme tid er det vanskelig å avfeie det han gjør og står for. Det har den amerikanske ytterste høyresiden gjort i flere år, uten særlig hell. Det er hevet over enhver tvil at den prisbelønnede filmskaperen har en del svært gode poenger å komme med. Og han viser her, enda tydeligere enn i hans forrige filmer, at han mestrer formidlingsverktøyet med finesse. «Sicko» er mindre hysterisk enn for eksempel «Fahrenheit 9/11», den er sobrere både i fortellerstruktur og i bruken av virkemidler. Moore har byttet ut slegga med hammer og meisel. Men han hogger flittig i vei, vær trygg. Resultatet er et verk som framstår som mer saklig, og derfor sterkere.

Droppet Norge

Som i «Bowling for Columbine», om den amerikanske våpenindustrien, bruker Moore nå mye plass til å krysse grensen for å vise amerikanere hvordan man takler «helseproblemet» i andre land. En tur til Canada, England, Frankrike og Cuba avslører tilstander som garantert framstår som like absurd for amerikanere, som innblikket i USAs kyniske helseindustri framstår for oss. Et filmteam var i Norge for å gjøre opptak, men ifølge Moore måtte han droppe oss, da tilstandene her ville oppleves som for usannsynlige og derfor få publikum til å miste troverdighet til hele prosjektet. Jeg tror det må ha vært andre grunner til utelatelsen, da både det franske og engelske offentlige helsevesenet ifølge filmen ikke ser ut til å stå tilbake for det norske.

Lettvint

Det er selvfølgelig både fristende og lettvint å klappe hverandre fornøyd på skuldrene, riste på hodet og si at «nei, disse amerikanerne er rare. Noe slikt kunne aldri skje i velferdsstaten Norge». Vel. I Ei tid da ordene «privatisering» og «anbud» gjentas til det kjedsommelige – også skremmende langt fra det mørkeste blå – kan «Sicko» trygt sees som en advarsel, et eksempel på hvor galt det kan gå hvis vi beveger oss for langt i feil retning.