INSENTIVER VIRKER: Forskningen er klar på at den sjenerøse sykelønna er med på å skape det særskilt høye sykefraværet i Norge.
INSENTIVER VIRKER: Forskningen er klar på at den sjenerøse sykelønna er med på å skape det særskilt høye sykefraværet i Norge.Vis mer

Sykelønna er for sjenerøs

Arbeidsgiver og arbeidstaker må ta mer av regninga selv.

Meninger

Det er noe alvorlig galt med nordmenns sykevaner. Til tross for at vi er et sunt folkeslag, som jobber i et arbeidsliv som i det store og hele er forsvarlig regulert, har vi høyt sykefravær og mange på uføretrygd sammenliknet med andre land.

Det skyldes i stor grad velferdsytelsenes utforming. Politikerne må tørre å ta på alvor beskjeden forskerne gir dem; vi må gjøre om på sykelønnen.

Det er ingen hemmelighet at sykefraværet, spesielt det langsiktige, er høyt. Politikerne har derfor gjennomført flere tiltak for å redusere det. De har gått ut på å innføre et tettere og mer strømlinjeformet system for å følge opp sykmeldte gjennom IA-avtalen, samt å legge til rette for gradert sykemelding.

Mens gradert sykemelding har redusert sykefraværet, har IA-avtalen i beste fall begrenset ytterligere økninger. Resultatet av innsatsen er at sykefraværet ikke har endret seg de siste ti åra.

Problemet er gale insentiver. Sykelønnen er eksepsjonelt sjenerøs, selv for Norge å gjøre. Blir du syk har du krav på full lønn i opptil ett år. Sykelønn er en forsikring mot sykdom hvor arbeidstaker ikke betaler egenandel. Det blir det overforbruk av.

Også arbeidsgiver slipper billig unna. De betaler de første 16 dagene, mens staten tar resten. Det svekker arbeidsgivers insentiv til å gjøre noe med langtidssykefraværet og øker sjansen for at sykmelding blir brukt til å kvitte seg med problemer.

Hittil har ikke politikerne turt å gjøre noe med den økonomiske biten av sykelønnen. Det bør de. Ti år med forskning på sykefravær er nå oppsummert og dommen er klar. Som økonom ved UiB, Astrid Louise Grasdal, påviser i en artikkel i siste nummer av Tidsskrift for velferdsforskning, øker sykefraværet når både arbeidstaker og arbeidsgiver slipper billig unna.

Vi må imidlertid gå varsomt fram. Ikke alle tiltak vil virke etter planen. Forslaget om karensdag, at arbeidstaker skal ta regningen for de første sykedagene, er påvist å øke sykefraværet i Sverige (se pdf).

En reduksjon i nivået på ytelsene kommer heller ikke uten kostnad. Det vil svekke inntektene til dem som sykmeldes, noe som vil svi for dem med lave inntekter. En må derfor finne måter å kompensere disse på.

Arbeidsgiver må også stå for en større andel av regninga for langtidssykefraværet, i bytte mot mindre av det kortsiktige. Det vil gi arbeidsgiver et insentiv til å forhindre at arbeidstakere blir varig sykmeldt.

Et problem er at det også kan hindre rekrutteringen av arbeidstakere i risikosonen. Også her må en finne kompenserende tiltak. Endring må imidlertid til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook