Sykelønns«gåten»

SYKEFRAVÆR: I en kronikk 3.9 omtaler Jon Gunnar Mæland sykefraværet som en gåte, der han hevder at individuell oppfølging av langtidssykemeldte ikke kan løse gåten. I min kronikk i Dagbladet 12.9 forsøker jeg med den polemiske tittelen «Gåten er løst» å formidle at selv om årsakene til sykefraværet er komplekst, så er det en fare å omtale dette som en gåte. Det eneste vi vet helt sikkert er at arbeidstakere også i fremtiden vil oppleve sykdom og helseplager. Derved vil tidlig og god oppfølging på arbeidsplassen nettopp være helt avgjørende. Det er også denne individuelle oppfølgingen tilbake til arbeid IA-avtalen handler om. I et debattinnlegg 17.09 hevder imidlertid Mæland at jeg forenkler virkeligheten. Dette hevder han selv om jeg sier at «sykefraværet er et komplekst fenomen som påvirkes av mange faktorer på og utenfor arbeidsplassen». Uenigheten ligger ikke, slik jeg ser det, i ulik forståelse av hvor komplekst dette er. Den ligger i vektleggingen av, og differensieringen mellom forebygging av sykefravær på den ene siden og rehabilitering tilbake etter sykefravær på den andre siden.

FOR DEN ENKELTE sykemeldte er det ofte mer eller mindre komplekse faktorer bak fraværet. En har fått kreft, en annen en kneskade på trening, en tredje har fått skulderplager etter et forkjært løft i hjemmesykepleien og en fjerde en utmattelsestilstand med depresjon når alt ble tøft samtidig med omstilling på jobb og skilsmisse hjemme. Relasjonen mellom arbeidsplassen og arbeidstakeren kan videre forenkle eller komplisere tilbakeføringen. Årsakene finnes altså i spekteret fra avgrenset til svært sammensatt. Og de kan defineres på skalaen fra helt arbeidsrelatert til ikke å ha noe med arbeidet å gjøre. Hvor mye som er arbeidsrelatert har vi ikke god nok kunnskap om. De studier som er gjort på dette spriker, og ligger mellom 20% og 55%.

MÆLAND OG JEG er imidlertid enige om at vi trenger mer kunnskap om sykefravær. Jeg mener at vi har alt for mange spørsmål og for få svar. Dette kan også forklare sykelønnsskandalen. Når vi vet lite om et viktig samfunnsfenomen, blir det vanskelig å finne hensiktsmessige virkemidler. Dette har regjeringen erfart. Her har vi mye å lære av svenskenes siste års innsats for å klargjøre kunnskapsstatus på sykefraværsområdet. Vi trenger å forske mer på arbeidsmiljøets årsaker til sykefravær , for derved å kunne forebygge fravær. Men vi kan ikke bare nøye oss med det så lenge sykdom, helseplager og sykefravær eksisterer. For det vi har forsket aller minst på er hvordan en raskt og effektivt kommer tilbake til jobb etter sykefravær . Vi trenger altså å gjøre både og. Vi støtter oss foreløpig på utenlandske studier som viser at tidlig og god oppfølging på arbeidsplassen er effektive virkemidler. Jeg håper som Mæland at partene i arbeidslivet 1. november legger en strategi for hvordan kunnskapstilfanget innen sykefraværsområdet kan økes.