LØSNING I SIKTE? Arbeidsminister Anniken Hauglie (H). Christian Rooth Christensen
LØSNING I SIKTE? Arbeidsminister Anniken Hauglie (H). Christian Rooth ChristensenVis mer

Sykelønnsordningen er syk

DAGBLADET MENER: Ordningen kan bli smartere, og billigere. Og nei, vi trenger ikke innføre karensdag.

Meninger

Sykelønnsordningen er en hellig ku i norsk politikk. Den skal ikke røres. Berøringsangsten er lett å forstå. Det er en helt sentral velferdsordning, og kutt eller endringer i den vil ramme skjevt og urettferdig. Det er en en interessekamp som ingen synes motivert til å ta.

Det må endre seg. Selv om statens lommebok svulmer, er handlingsrommet - det vi kan bruke uten å spise av oljefondet - minkende. Regjeringene framover vil måtte prioritere gode formål hardere. Da vil det være veldig rart å sitte med en sykelønnsordning som er dyr og fungerer dårlig. Det gjør den åpenbart, i og med at vi har det høyeste sykefraværet og de høyeste kostnadene knyttet til fravær i hele OECD. En sammenlikningen med våre naboland tegner et tydelig bilde: Nordmenn er syke 14,8 dager per år, svensker 11,9 og dansker 8,5. Arbeidsgiverorganisasjonen Virke presenterte i går et regnestykke på sykefraværet koster årlig: 69,6 milliarder kroner.

Til alt overmål er sykelønnsordningen i dag dårlig konstruert, slik at den sannsynligvis også bidrar til mer sykmelding og støter folk ut av arbeidslivet. Det haster å gjøre justeringer, men da må debatten komme i gang. Den bør være konstruktiv, på jakt etter løsningen som er gode for alle parter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har de dyktige samfunnsforskerne Simen Markussen og Knut Røed ved Frischsenteret gjort. I siste nummer av Samfunnsviteren har de en rapport som viser hvordan ordningen kan bli smartere, og billigere.

Fordi saken er så betent, er det nyttig først å påpeke hva de ikke vil gjøre: innføre karensdag og kutte nivået på sykelønna. Det første kan virke mot sin hensikt, forskning i Sverige har vist at det øker fraværet. Det er heller ikke korttidsfraværet som er problemet, men langtidsfraværet. Det andre trenger kanskje heller ikke å være nødvendig, men det forutsetter ganske store grep. Til gjengjeld kan det gi svært god effekt, viser rapporten.

De to vil særlig få til én ting: få folk til å jobbe mer gradert. Forskningen er tydelig på at det øker sannsynligheten for at folk kommer tilbake til jobb raskere, dessuten reduserer det risikoen for at folk faller helt ut etter endt sykemeldingsperiode. Dette er en kostnad både for samfunnet og den enkelte. De vil stimulere til dette ved at de som har gradert sykemelding får litt lenger «tid» - 18 måneder, mens de som er 100 prosent sykmeldt får 9 måneder. De vil også la arbeidsgiver ta en del av utgiftene for langtidsfraværet, men redusere den dersom arbeidsgiver jobber gradert. Modellen endrer ikke utgiftsfordelingen mellom arbeidsgiver og staten. Samtidig beregner de besparelser for staten og arbeidsgivere, også gjennom et system som i større grad hindrer at folk faller varig utenfor.

I år løper IA-avtalen ut, og regjeringen skal legge fram resultatet av et sysselsettingsutvalg som blant annet skal se på sykelønnsordningen. Gode krefter bør bruke anledningen til å bidra til utformingen av et bedre og billigere system.