Sykkelprøven

SYKLING OG litteratur? I Dag Solstads roman om gymnaslærer Pedersen fins en fabelaktig episode. På vei ut til Rød Front-leir på Håøya; ankommer tre deltakere brygga på Sætre. Hvordan komme videre? De sykler over vannet - som moderne utgaver av den mirakuløse Jesus. «Det var første gang jeg sykla på vann, og det var en vidunderlig følelse...Det gjelder å utnytte motsigelsen mellom hjul og vann, samt at man for all del må stille seg totalt likegyldig til tyngdekraftas herjinger.»

«ALLE SOM deltar i Tour de France vet at de må lide,» uttalte en av trenerne på TV i går. At sykling er et drama, fullt av larm og vrede, latter og smerte, får du bekreftet i en kort fortelling i Georges Perecs fabelaktige roman «Livet bruksanvisning» (side 404-413). Et godt supplement til TV-bildene av folk som tråkker seg gjennom Frankrike, langs berg og dal, flater og fjell, byer og ødemark. I sitt berømte essay «Tour de France som epos» - skrevet i 1955 og gjengitt i «Mytologier» (1957) - analyserer filosofen Roland Barthes det berømte sykkelløpet som et sett av fortellinger.

BARTHES TOLKER alt fra navnene på sykkelrytterne til de varierte franske landskapene som deler av et stort eventyr. Etappene utsetter de syklende heltene for vidt forskjellige utfordringer. Vær og vind skaper lunefullt overraskende dramatikk for rytterne. Vanvittige stigninger veksler med halsbrekkende utforkjøringer. «Som i Odysseen er sykkelrittet på samme gang en rundreise av prøvelser og en total utforskning av jordens grenser,» skriver Barthes. «Odyssevs kom flere ganger til verdens ende. Også sykkelrittet streifer på flere punkter den ikke-menneskelige verden.»

«LØPET UTTRYKKER og frigjør franskmennene gjennom en enestående fabel,» hevder Barthes og lister opp sin tids sykkelhelter og karakteriserer dem i mytiske ordelag. Nydelig lesning. Hvordan ville Barthes ha karakterisert dagens syklister? Hva slags legendestoff fins bak klangfulle navn som Boonen, Armstrong, Cioni, Rasmussen, O\'Grady, Basso, Hushovd, Moreau, McEwen, Ullrich? I sannhet et speil av globaliseringens tidsalder. Tour de France foregår ikke bare i Frankrike, men i et mytisk landskap - løsrevet som en gnist fra tilskuerens eget sjeledyp.