Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sykkelritt for livet

Viljen må triumfere over smerten, eller så er det bare å bryte. Slik sett handler et sykkelritt i grunnen om livet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nederlandske Tim Krabbé la bort sjakkbrikkene og begynte å sykle for alvor i en alder av 29 år. For seint til å delta i Tour de France, men med amatørlisens reiste han rundt og tråkket seg gjennom sesongenes amatørritt. Boka, den kom allerede i 1978, handler i det ytre om Mont Aigoual-løpet, Krabbés 309. konkurranseritt, over 137 km. Fem timer med blodslit. Hvorfor frivillig gjennomgå det? Den lille boka er svaret.

Selv for en leser fullstendig uten sportslige ambisjoner, blir dette oppslukende lesning. Man gjenkjenner formen fra andre bøker, være seg om motorsykler eller bueskyting, som i sin fanatiske opptatthet av det spesifikke ved en sport eller interesse, også blottlegger kjernen til noe allment og universelt: hvorfor gjør vi det vi gjør? Hva gir det oss som mennesker?

Hvilket gir?

Det er ikke bare syklistens psykologi Krabbé dissekerer, men hele rittets psykologi, med dets stigninger og dets utforkjøringer, de forblåste slettene med motvind, og kulda og slapset over fjellpassene. Det er ulykkene og rekordene; det er historiene om legendariske løpere og mytiske ritt, hendelser og situasjoner som gir sykkelsporten en episk karakter; det er tankene og samholdet mellom rytterne underveis, på tross av at man konkurrerer. Skal man rykke, skal man vente? Når girer man i spurten, og til hvilket gir?

Smerte og nytelse

Det handler selvsagt om å vinne. Men det handler også om amatørene, de som egentlig ikke sykler for æren og medaljene, men for sporten sin del, i den egentlige betydningen av ordet. Krabbé beskriver seg selv og de andre som mennesker som ikke lever av å sykle, men som lever for sykkelsporten. Mest av alt handler det om å utholde smerte. Mye smerte. Smerte man frivillig utsetter seg for og som man må lære å vende til en kraft. For smerten og viljen hører sammen. Viljen må triumfere over smerten, eller så er det bare å bryte. Over målstreken forandrer smerten seg til et minne om nytelse, skriver Krabbé. Derfor gjør man det igjen og igjen.

Besettelse

Det er merkelig for en leser som overhodet ikke er interessert i noe så ensformig som landeveisritt på sykkel, å finne seg fullstendig oppslukt av noe som attpåtil bare skildres gjennom tekst. Men i Krabbés knappe form skinner mer gjennom enn bare sporten.

Det er ei historiebok, det er en manual, det er en beskrivelse av en måte å leve på. Det er en studie i besettelse; å sykle gir rett og slett livet mening for ham. Boka er en sykkelrittets estetikk. Var det ikke for vinter og glatte veier, ville man selv kastet seg på sykkelen og tråkket i vei, i rein begeistring.

SMERTE OG NYTELSE: Vel over målstreken forandrer smerten seg til nytelse. Du må bare sykle litt først. - Selv for en leser fullstendig uten sportslige ambisjoner blir dette oppslukende lesning, skriver vår anmelder.
Hele Norges coronakart