SYKKEL-OSLO: Byen vil bli best på sykkel. Ambisjonene burde nedjusteres til «litt mindre ille» for syklister. Foto: Signe Dons / NTB Scanpix
SYKKEL-OSLO: Byen vil bli best på sykkel. Ambisjonene burde nedjusteres til «litt mindre ille» for syklister. Foto: Signe Dons / NTB ScanpixVis mer

Sykkeluvennlige Oslo

Hvorfor skal Oslo bli «best på sykkel» i Europa?

Kommentar

Er det ikke en mye bedre idé om byen bare blir litt mindre ille for syklister?
DogA - senteret for design og arkitektur inviterer sammen med Østlandssendingen til debattmøte med tittelen «Sykkel eller bil i sentrum?» På én time skal ni innledere drøfte byens trafikkproblemer, med paneldebatt og innspill fra salen. Da blir det vel ca. tre minutter på hver og lite plass til annet enn honnørord og klisjeer.

I invitasjonen spør arrangørene: «Hvordan blir Oslo best på sykkel i Europa?», som om det i det hele tatt var mulig. De framstiller det som om dette er noe politikere kan vedta, bare de er «tøffe nok». Men Oslo kan aldri bli best på dette - det vet jo alle som sykler.
Den mest åpenbare grunnen er byens geografi. Paddeflate byer på kontinentet vil aldri forbigås som sykkelby av knudrete, bratte Oslo. I København, Berlin, Bologna og Amsterdam flyter store klaser av syklister på brede sykkelstier langs boulevardene. I Oslo er det opp og ned i trange gater, gjerne med ruglete brostein. Ingen plass til eget sykkelfelt.

Så har vi trikken. Etter at byen kjøpte monstertrikker på 65 tonn - 65000 kilo! - ble bygatene enda mer hullete. Ikke bare produserer ståldinosaurene en infernalsk støy, de får også hele gatelegemet til å riste når de dundrer forbi. Asfalten smuldrer. Kommunen bruker fantasilliarder på å fornye gatene som følge av trikkens vandalisering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De forhøyede trikkeholdeplassene er også en plage. Hver gang du sykler mot en slik holdeplass - som er lagd for at rullestoler skal rulle rett inn på de litt for høye trikkene - må du krysse skinnene og legge deg ut i gata, til irritasjon for hissige bilister.
Alt dette er ting som gjør at sykling i Oslo er for spesielt interesserte. Dessuten finnes vinteren, der brøyting og strøing iallfall ikke tar utgangspunkt i vintersyklisters behov. Da er det ren Texas. Gøy for de få av oss - utenkelig for de aller fleste.

Det er tåkelegging å snakke om å bli best. Det vi trenger er små forbedringer på en rekke steder. Fortauskanter må senkes, enveiskjøringer må åpnes for sykler, alternative traseer må tilrettelegges utenom trikkegater og motorveier. Hva gjør en syklist på vei ned Pilestredet mot Youngstorget? Plutselig er gaten forbudt for sykkel, og du må stige av og pløye deg gjennom fotgjengerhavet.

Slike småting er lette å løse, om bare trafikkplanleggingen hadde hatt sykkelvennlighet øverst på sin reelle prioriteringsliste. Det trengs ikke utopiske målsettinger og milliardinvesteringer til sykkelstier som uansett ikke blir sammenhengende. Det trengs små praktiske tiltak for å avvikle hindringene som dessverre gjør Oslo til sykkeluvennlighetens høyborg. Der er Oslo fremst i Europa.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook