Sykelønn:

Sykt kontroversiell ordning

Sykelønnsordningen er dyr og omdiskutert, men tanken på å røre den skremmer fortsatt politikerne mer enn fallende sysselsettingsandel og krympende handlingsrom.

Kommentar

I en valgkamp hvor internasjonale rangeringer, statistikk og ikke minst sammenlikninger med andre OECD-land flyr vegg imellom, er det likevel et talepunkt man sjelden hører: Norge har det høyeste sykefraværet og de høyeste kostnadene knyttet til fravær i hele OECD.

Som velger vil man kanskje stusse, og tenke at «jøss, her må noe gjøres». Man har kanskje hørt Jonas Gahr Støre snakke om hvordan handlingsrommet de neste åra vil være trangt, og at den viktigste jobben framover blir å få flere i jobb. Eller så har man hørt Erna Solberg snakke om at det skal «lønne seg å jobbe» og at vi skal gjennom en tøff omstilling. Uansett er det god grunn til å forvente at å tenke nytt rundt det norske sykefraværet skulle stå høyt på dagsorden for begge.

Men det er lite som tilsier at de to statsministerkandidatene er på jakt med lys og lykter etter tiltak som kan få ned sykefraværet. Ikke engang hos den fremste faglige ekspertisen har man vært villig til å lete etter svar. Rådene fra arbeidslivsforskerne er, med få unntak, at å stramme inn sykelønnsordningen vil ha synlig effekt på både sykefraværet og kostnadene knyttet til det.

I Dagbladet på mandag stadfestet professor ved Universitetet i Bergen, Kjell Vaage, at «det er en dårlig idé å ha en offentlig sosialforsikringsordning uten egenandel» og at «sykelønnsordningen [peker] seg ut som et område som er modent for endring.

Og i samme sak kunne seniorforsker ved Frischsenteret, Simen Markussen, fortelle at «det er godt dokumentert at reduserte sykepenger reduserer sykefraværet» og at «funn fra andre land kan tyde på at et 20 prosent kutt i sykepengene reduserer fraværet med 15–20 prosent.» Selv ved et slikt beskjedent kutt vil kompensasjonen for å være sykmeldt fortsatt være langt høyere enn om man for eksempel er uføretrygdet eller arbeidsledig.

Likevel har en nesten tverrpolitisk skrekk for å røre ved ordningen gjort at vi fortsatt har en sykelønnsordning som garanterer norske arbeidstakere full lønn opp til 6 G, i år 561 804 kroner, når de er borte fra jobb på grunn av sykdom. Av dagens partier på Stortinget er det kun Venstre som går inn for å endre ordningen.

Denne redselen står i sterk kontrast til en meningsmåling utført av Ipsos for Dagbladet nylig. 45 prosent av de spurte svarte da at sykelønnen er for raus, og bør reduseres, mens like mange mente vi har råd til å opprettholde dagens ordning med full dekningsgrad.

Det er oppsiktsvekkende tall for en ordning som allerede er etablert, og gjelder alle. Av andre etablerte velferdsordninger, er det nok bare kontantstøtta som kan måle seg når det kommer til lunken støtte i befolkningen. En betydelig andel av folket ser at selv om full lønn ved sykdom er et gode, så kan pengene brukes bedre. Men politikerne vil som sagt ikke røre den.

Hvorfor politikerne er så redde kunne en ane av gårsdagens Politisk valgkvarter på NRK P2. Der møtte Høyre-nestleder Jan Tore Sanner for å forsvare at partiet hans har programfestet å sette ned et utvalg som skal vurderer sykelønnsordningen. Det har fått LO til å slå full alarm, som har fått både ham og statsminister Erna Solberg til å garantere at en Høyre-Frp-regjering ikke vil røre sykelønnen neste periode.

LOs alarmberedskap gir assosiasjoner til forrige gang noen forsøkte å gjøre noe med ordningen. Da var Bjarne Håkon Hanssen arbeidsminister, og regjeringen foreslo at bedriftene skulle betale 20 prosent av alt sykefravær opp til 6 måneder, og 10 prosent mellom 6 og 12 måneder. Altså skulle ikke dekningsgraden kuttes, men arbeidsgiverne skulle få et større ansvar.

Det fikk en rasende LO-leder Gerd-Liv Valla til anklage den regjeringen for å ha brutt avtalen om et inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen. «Regjeringen aner ikke hva et trepartssamarbeid er», sa hun blant annet om den rødgrønne regjeringen den gang. Saken endte som kjent med at det opprinnelige forslaget ble så å si lagt dødt etter en uke, og sykelønnsordningen endte opp urørt.

Til neste år skal IA-avtalen reforhandles. Etter år med skuffende resultater i kampen mot sykefravær burde også sykelønnsordningen da stå på dagsorden. Både en eventuell egenandel og endringer i arbeidsgivers andel.

Dessverre tyder lite på at politikerne er klare for å stå imot bråket en slik debatt vil utløse. Det første hintet gir selvsagt partienes egne programmer. Et nytt et ga Jan Tore Sanner i Politisk valgkvarter i går, da han plumpet uti og bedyret at han også ser de positive sidene ved å endre ordningen, men at å løfte en slik debatt vil føre til så mye uro og konflikt i arbeidslivet at det ikke er verdt å ta i.

Men et slikt bråk må en regjering som tar velferdsstatens bærekraft på alvor tåle. Mener politikerne alvor i møte med flere og flere som faller utenfor arbeidslivet, et krympende handlingsrom og en tøff omstilling, må de tørre å legge også sykelønnsordningen på blokka.