Sykt lydsystem

LCD Soundsystem bet tennene sammen.

Holdt seg på beina: James Murphy og resten av LCD Soundsystem kortet ned avstanden til discokulen utover i konserten. Foto: Eirik Helland Urke
Holdt seg på beina: James Murphy og resten av LCD Soundsystem kortet ned avstanden til discokulen utover i konserten. Foto: Eirik Helland UrkeVis mer

||| KONSERT: «Jeg har vært syk, og dette er første gangen på en uke jeg føler meg bra», sier LCD Soundsystem-frontfigur James Murphy fra storscenekanten på Øyafestivalen.

Groggy mann Og han ser unektelig ganske groggy ut, med putesveis, skjeggstubber og sofahvile-antrekk. Men heldigvis holder formen for New York-mannen, og han blir godt hjulpet med å holde seg på beina av et seks personer sterkt — og uhyre tait — backingband.

Uten å nøle nevneverdig smeller de i gang med sin perkusjonsdrevne blanding av klubbmusikk, disco og punk. Vi får blant annet høre fokuserte versjoner av «Drunk Girls» og «Daft Punk is Playing at My House».

Glemmer omgivelsene Idet kubjeller, tung bass og suggererende rytmer ljomer utover sletta, skulle man kanskje ønske at scenen var noe mindre og mer intim, og at kvelden var litt mørkere. Likevel, etter en intens versjon av «All My Friends» — Murphy hoster og drar seg i posebuksa, tydelig sliten og småpjusk, men biter tennene sammen og leder konserten tilbake inn på rett spor — er omgivelsene mer eller mindre glemt.

Og når pumpende «Tribulations» kommer mot slutten, oppstår den rette stemningen for oss på filtduken helt fremme ved scenen. Da føltes avstanden mellom scenegulvet og den store, funklende discokula i taket plutselig veldig liten.