DEBATT: Martine Aurdal (t.v.) ledet Dagbladets debatt om flyktninger på litteraturfestivalen på Lillehammer i dag. Sylo Taraku, Vigdis Vevstad, Ann-Magrit Austenå (t.h.) i panelet.
Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
DEBATT: Martine Aurdal (t.v.) ledet Dagbladets debatt om flyktninger på litteraturfestivalen på Lillehammer i dag. Sylo Taraku, Vigdis Vevstad, Ann-Magrit Austenå (t.h.) i panelet. Foto: Jørn H Moen / DagbladetVis mer

Sylo Taraku i Dagblad-debatt: - Utviklingen i de svenske ghettoene skremmer meg

Diskuterte flyktningkrisa på litteraturfestivalen på Lillehammer.

(Dagbladet:) - Når du vil ha en debatt med mer kunnskap, må du bidra til det også, smelte Ann-Magritt Austenå til Sylo Taraku under Dagblad-debatten på litteraturfestivalen på Lillehammer i dag.

Hun er generalsekretær i NOAS, Norsk organisasjon for asylsøkere, mens han er tidligere asylsøker, nå rådgiver i Agenda og nylig ute med den kritikerroste boka «Innvandringsrealisme».

Sammen med jurist og migrasjonsforsker Vigdis Vevstad, satt de i panelet Dagbladets debattredaktør Martine Aurdal hadde satt sammen, for å diskutere spørsmålet «hva er en flyktning?».

Skremt av ghettoene i Sverige
Taraku åpnet debatten med å fortelle om bakgrunnen for sin nye bok, der han lanserer sitt forslag til en helt ny asylmodell. Boka fikk terningkast fem av Dagbladets anmelder, men ikke alle er enige i løsningene han presenterer.

- Tilværelsen som asylsøker preges av kjedsomhet og avmaktsføelse. Staten tar kontroll over livet ditt, og du venter bare til neste beskjed kommer, sa Taraku, som kom til Norge som flyktning fra Kosovo på starten av 90-tallet. Han er statsviter og har både vært generalsekretær i NOAS og underdirektør i UDI.

- Jeg ville dele mine innsikter fra innsiden av systemet, og bidra til en mer innsiktsfull debatt, sa Taraku, og nevnte dessuten situasjonen i Sverige som en motivasjon.

- De har hatt berøringsangst når det gjelder integrering og innvandring. Utviklingen i ghettoene der skremmer meg. Vi har bedre debatter her i Norge, men de er preget av stemningsskifter. Enten er vi i hjertemodus, eller i hodemodus, der vi har panikk og går med kalkulatoren i lomma. Vår tilnærming må være begge deler, sier Taraku, som i boka tar til orde for at vi ikke må slippe inn flere flyktninger i Norge enn vi kan integrere i samfunnet.

Setter opp skille
- En grunnleggende svakhet ved Sylos bok, er at han skriver veldig lite om de faktiske forholdene i nærområdene for de syriske flyktningene, kommenterte Ann-Magrit Austenå.

- Det store flertallet av dem lever under fattigdomsgrensa, de har ikke tilgang på jobb og skole. Dette er den situasjonen han mener det er greit at de blir i.

- Undervurderer du krisa i nærområdene? spurte Aurdal Taraku.

- Overhodet ikke! Når jeg snakker om nærhetsprinsippet, er det nettopp for å styrke det regionale beskyttelsesprogrammet, svarte han.

BEKYMRET: - Når flyktningekonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonen er satt en strek over, blir jeg dypt bekymret, sa migrasjonsforsker Vigdis Vevstad (midten) til Sylo Taraku (t.h.).

Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
BEKYMRET: - Når flyktningekonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonen er satt en strek over, blir jeg dypt bekymret, sa migrasjonsforsker Vigdis Vevstad (midten) til Sylo Taraku (t.h.). Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer

Taraku satte opp et skille mellom «individuelle flyktninger» med behov for beskyttelse, som vi må ta imot, og «krigsflyktninger», som vi bare skal ta imot noen av.

- Når det kommer veldig mange, blir det et problem. Landene må selv bestemme hvor mange de vil ta imot, sa han.

Viste til Finland
- Man ofrer jussen på politikernes alter. Når flyktningekonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonen er satt en strek over, blir jeg dypt bekymret, svarte Vigdis Vevstad.

- Det er en fundamental regel at vi ikke kan sende tilbake folk hvis liv og helse er i fare, derfor plikter vi også å gi krigsflyktninger beskyttelse. Mange kan være etnisk eller religiøst forfulgt. Skillet du setter opp holder ikke juridisk sett, mente hun.

Taraku mente at det å ta imot for mange flyktninger kan føre til menneskerettighetsbrudd, det også, fordi det vil bli mangel på tolker, advokater, sykepleiere og andre. Igjen viste han til Sverige, men da var det Austenå brøt inn og etterlyste mer kunnskap.

- Det man ikke snakker om i Norden, er Finland. De hadde den relativt sett største økningen i antall innvandrere i fjor, av de nordiske landene, men har håndtert det uten panikk. Det handler om hvordan våre politiske ledere velger å snakke om disse utfordringene, mente hun.

• Les Dagbladets anmeldelse av Sylo Tarakus bok her.