Sylskarp samtidsdiagnose

Vi lever i ekkos epoke, hevder Lena Lindgren i sin nye bok.

LENA LINDGREN: Politisk kommentator i Morgenbladet, og ute med sin første bok. Foto: GYLDENDAL / JULIE PIKE
LENA LINDGREN: Politisk kommentator i Morgenbladet, og ute med sin første bok. Foto: GYLDENDAL / JULIE PIKE Vis mer
Publisert

Å forstå den digitale revolusjonen vi har opplevd de siste tjue årene, er ingen enkel oppgave. Vi har bare vage minner om tida før vi ble avhengige av de store teknologiske selskapene. Er vi fortsatt i stand til å se hvordan sosiale medier, søkemotorer og apper har endret våre liv, verden og politikken?

Personlig og originalt

I «Ekko» kommer Lena Lindgren med et ytterst lesverdig, velskrevet og tankevekkende svar på spørsmålet. Selv om hun argumenterer for at vi er blitt forvandlet til følgere og tilhengere i ekkokamre, er hennes svar både personlig og originalt.

Lindgren er til daglig kommentator i Morgenbladet. På journalisters vis begynner hun med å skildre en reise til Silicon Valley og et mislykket forsøk på å få tak i Peter Thiel - mannen som oppfant PayPal, og en av hjernene bak den digitale revolusjonen. Men i stedet for å skrive en tradisjonell reportasjebok, tar hun oss med på en reise gjennom sin research. Underveis utvikler «Ekko» seg til å bli essayistikk av ypperste merke. Både i kraft at sin skarpe samtidsdiagnose og sitt utsøkte språk.

Vi lever i ekkos epoke, slår Lindgren fast. Ikke på bombastisk vis, men gjennom en vakker analyse av nymfen Ekkos rolle i Ovids klassiske skildringa av myten om Narcissus. Vanligvis har man lagt vekt på sistnevnte, ynglingen som forelsket seg i sitt eget speilbilde. Lindgren retter derimot blikket mot Ekko, som er blitt dømt av gudene til bare å kunne gjenta det andre sier. Det er derfor hun er et bilde på vår tid. På sosiale medier er det ikke narsissistene som dominerer, men alle ekkoene – som liker, deler, heier og jubler.

«Jeg spar henne opp, og setter henne på tidsåndens topp. Hun skal få sin egen tidsalder oppkalt etter seg: Ekkos epoke.»

Historien bak SoMe

Som i all god essayistikk, løper ikke Lindgren etter kildene og forkaster alle lettvinte grep. For eksempel nøster hun på overraskende vis opp idehistorien bak Facebook. Den begynner i et auditorium ved Stanford og framstilles i form av en tenkt forelesning av den franske teoretikeren René Girard, som døde i 2015. Hans hovedpoeng er at vi mennesker ikke er så selvstendige som vi liker å tro, men at vi hele tida etterlikner hverandre.

Blant hans studenter befant nevnte Thiel seg. Til forskjell fra andre gründere i Silicon Valley er han en intellektuell langt ute på høyresiden. Han ble ikke bare tilhenger av Gérards teori, men har videreutviklet den i form av ny teknologi. Han investerte 500 000 dollar i Facebook fordi han så at Mark Zuckerberg hadde utviklet et sosialt medium hvor vi kunne iscenesette våre liv og etterlikne hverandre.

Lindgrens analyse av de eksistensielle, politiske og økonomiske konsekvensene av den nye samfunnsorden sosiale medier har skapt, er tankevekkende, men også skremmende gjenkjennelig. Vi er blitt stammemennesker som dyrker hverandre i ekkokamre eller ligger i krig mot våre meningsmotstandere. Dag ut og dag inn.

Den idehistoriske beretningen om ekkos epoke bryter Lindgren opp med anekdoter fra sitt eget liv, forskning og populærkultur. Selv om eksemplene tidvis blir litt mange, er «Ekko» først og sist en dyptgripende analyse av teknologien som har endret våre liv.

Anbefales på det sterkeste!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer