Sylskarp Walters

Et skarpt og tett kriminaldrama fra en dreven konstruktør.

«Acid Row» er et nådeløst kriminaldrama om de psykologiske mekanismene i opptøyer. Boka har en intrige og et spenningsnivå som bør gjøre den til en av påskens vinnere.

Minette Walters er en av de få nestorene innenfor kriminallitteraturen som ikke har en fast detektivskikkelse eller gjennomgangsfigur. Likevel er persongalleriet i bøkene hennes gjenkjennelig, fordi hun ofte befolker det med mennesker nederst på den sosiale rangstigen. I fjorårets roman, «Slangemønster», var det mordet på fattige og fargete Anne Butts som sto i sentrum. I «Acid Row», eller «Syregata», er det et boligfelt for sosialt vanskeligstilte som er arenaen for den dramatiske handlingen.

Pedofil i nabolaget

Beboerne i Bassingdale boligfelt får nyss om at en pedofil er blitt plassert i et av strøkets hus. Samtidig forsvinner tiåringen Amy. To av boligfeltets kvinner tar initiativet til en fredelig protestmarsj, men mobben vil det annerledes. De trekker sine egne slutninger og det hele utvikler seg til en voldsorgie. Politiet kommer seg ikke inn i området, som er barrikadert av lynsjesugne ungdommer. Derimot er personalet på Nightingale helsesenter på offensiven. De prøver fortvilet å få en av legene sine ut av området mens situasjonen tilspisser seg, og allierer seg med hverdagshelter på innsiden for å prøve å begrense blodbadet. Parallelt arbeider politiet på spreng for å avdekke hvor Amy befinner seg.

Sjarmerende

Stemningen i «Acid Row» er eksplosiv og spenningsnivået høyt. Walters engasjerer seg som vanlig i en svært aktuell situasjon, skaper sterke kvinnefigurer og lar flere av aktørene, lokalisert på ulike steder og sider av konflikten, tre fram som overbevisende og presist utpenslete skikkelser. I kjent stil lar hun rapporter og politidokumenter avbryte handlingsgangen, for å skape variasjon og taktskifter i romanen.

Ganske snart er temperaturen så høy og dialogen så velfungerende og sprek, at det helt er glemt at romanen innledningsvis virket litt trå og oppstykket, enten det er Walters selv eller oversetteren som bruker litt tid på å skrive seg inn. Intensiteten og den nøye utstuderte psykologien som ligger til grunn for karakterene og deres handlinger, gjør det også lett å tilgi at hun skaper i overkant mange helter.

Fulle slabbedasker blir martyrer, skye gamle damer heltinner og rasistiske gamle menn og tidligere kriminelle blir rørende modige og beslutningsdyktige.

I dette grepet ligger dessuten et selvsagt poeng fra Walters side. Det er ikke første gang hun vil fordommer og inngrodde holdninger til svakerestilte til livs. I årets bok er Walters uovertruffen i sin elegante simultanforfølgelse av flere handlingsspor, personer og tematiske itemer, og hun smir det hele sammen til en historie det både er vanskelig å legge fra seg og å glemme.