Syltynt

Britney Spears er barnas venn. I går hylte hennes norske fans av full hals i Oslo Spektrum. Men bak hylene, hennes ene reelle hit og de drivende dyktige danserne står en ungjente som knapt nok er verdt alt hysteriet.

Klokka 20.40 i går kveld ble en aluminiumsklokke heist ned på scenen i Oslo Spektrum. Ut kom Britney Spears. 75 minutter seinere forsvant hun ned gjennom scenegulvet, mens stikkflammer slikket takkonstruksjonen og 8500 fans jublet vilt. Men på tross av et nyvunnet stempel som den nye Madonna og kredibilitetsstatus hos kjennere, har hun nærmest oppsiktsvekkende lite å komme med.

I disse glansdagene for industriinitiert musikk framstår Britney Spears som toppen av popkynisme. Mens hysteriet rundt, staffasjen som følger med, veggposterne og tabloidhistoriene alltid har vært noe av grunnlaget for den myteomspunne auraen som omgir popstjerner, er den kulørte fernissen selve poenget med Britney Spears. Hun har hundre i form og null i innhold.

Hun blir elsket som en oppfinnelse og som en mediefigur. Og hun framstår som selve antitesen til Madonna.

Mens Madonna fra dag én har stått for kontroll, har utfordret med seksualliberale holdninger og aldri vært stillestående som artist, er Britney en brikke i et spill. Hun er konserverende både holdningsmessig og musikalsk.

Mistenkelig lik

Om heller ikke Oslo-konserten i går ga noe svar på om hun kan synge eller ikke, spiller knapt nok noen rolle.

De første låtene var preget av ren lydgrøt. Deretter var Britneys stemme gjemt bak overlessede instrumentalarrangementer og dominerende kordamer. På et par av balladene hørte man en tynn, flat og lettere sprukken ungpikestemme. På de bombastiske dansepoplåtene var sangen fet, stor og mistenkelig lik sangsporet fra platene.

Som danser er hun slentrende og proff, men hun framstår som en skygge av sine åtte dansere. Og hun mangler helt den hektende og nærmest elektriske sexappellen som har gjort videoene hennes samtidslegendariske.

Barneselskap

Man skal riktignok ikke se bort ifra at Spears fungerte direkte pubertetsutløsende for en del av de unge guttene som var til stede i Spektrum. Og det er kanskje på disse premissene hun også bør bedømmes?

Hun overlesser scenen med kosebamser, kjører en liten putekrig med danserne sine og går rundt med vannpistol på en barneromsdekorert scene.

Og ja da, hun inviterer til barneselskapsleker med bjeffing, kyllinggange, tørrsvømming og Britney-etterlikning som oppgaver for fire publikummere. En ung jente blir utropt til vinner. Hun får møte Britney i fem sekunder oppe på scenen.

Sukkersøt

På disse premissene fungerer på sett og vis showet, som litt dyr fritidsklubbunderholdning. Bare med den lille haken at Britney er svært lite troverdig med bamsene sine. Hun er påtatt sukkersøt og ung, og sokkefesten minner mer om slu markedstilpasning enn om ekte lekenhet.

Kommentarene hun kommer med mellom låtene er helt identiske med de hun leverte i Berlin for ti dager siden.

- Siden dere er et så fantastisk publikum, vil jeg synge en av mine favorittsanger, fortalte hun før hun satte i gang med «Don't Let Me Be The Last To Know». Hun har sunget den hver kveld på Europa-turneen sin.

Låtskriver Max Martin må ha blitt truffet av et lynnedslag da han skrev «...Baby One More Time». Siden har han sittet og gulpet og slitt med å komme seg. Dermed blir den musikalske beholdningen på en Britney-kveld syltynn. Hun har én bra låt, resten er poplåter av det aller mest forgjengelige slaget. Akkurat som Britney selv.

BARNAS VENN: Britney Spears opptrådte som en barneetertainer under gårsdagens konsert i Oslo Spektrum, mener vår anmelder.