DRIVER DOBBELTSPILL: Listhaugs retorikk er på nivå med Donald Trump, et nivå Erna Solberg og hennes regjering burde holde seg for god til. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
DRIVER DOBBELTSPILL: Listhaugs retorikk er på nivå med Donald Trump, et nivå Erna Solberg og hennes regjering burde holde seg for god til. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Sylvi Listhaug har flere grunner til å være frustrert

Det er ikke pressens feil.

Kommentar

I går led Utlendingsnemna (UNE) et knusende nederlag i Oslo Tingrett. Fem enslige mindreårige asylsøkere har fått sine avslag kjent ugyldige. De omstridte alderstestene, som utlendingsmyndighetene benytter seg av, skulle ikke blitt brukt, kom til feil resultat og er blitt tillagt for stor vekt. I tillegg mener retten at samtlige avgjørelser er basert på uriktig rettsanvendelse og mangler rettslig grunnlag.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har som kjent hatt instruksjonsrett over UNE siden asylpanikken inntok Stortinget og førte til asylforliket. I går ble det også klart at det nå er flertall på Stortinget for å ta fra regjeringen denne retten.

- Listhaug blir fratatt instruksjonsmyndigheten over UNE, og det skal tre i kraft straks. Altså er det ikke lenger flertall for det. Listhaug får sin smell nummer to, og hun har styrt dit selv denne gangen også, sa innvandringspolitisk talsperson Stein Erik Lauvås i Arbeiderpartiet til Dagbladet i går.

«Smell nummer en» var sist Stortinget bestemte seg for å bruke sin instruksjonsrett over Listhaug. Noen av de såkalte «oktoberbarna» får prøve sine saker på ny. Stortingsvedtaket fra 14. november gjelder enslige mindreårige asylsøkere som har fått avslag etter 1. oktober i fjor, UDI må legge større vekt på sårbarhetskriterier enn før og instruksen som Justisdepartementet sendte i mars blir trukket tilbake. I mellomtida får ungdommene bli i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vedtaket trenger ikke bety at mange flere får opphold. Som Listhaug selv forklarte Stortinget i spørretimen sist onsdag, er den konkrete tolkningen av vedtaket ikke klar ennå, og skal utarbeides i dialog med partiene bak forslaget. Vedtaket er et minste felles multiplum for opposisjonspartiene, vedtatt etter at Ap-ledelsen ga etter for overveldende press fra både venstresida, sentrum og fra eget parti.

Selv om det er bred enighet i Norge om at asylpolitikken skal være restriktiv, betyr ikke det at alle innstramminger ses som positive av befolkningen. Nå som mange av «oktoberbarna» fyller 18 og skal tvangsreturneres, har konsekvensene av å utvise enslige unge til internflukt blitt tydelige. Mange har flyktet fra Norge og lever på gata i europeiske storbyer. Det vekker bredt folkelig engasjement. Og det ferske stortingsvedtaket har bred støtte i befolkningen, viser altså undersøkelsen Ipsos har gjort for Dagbladet.

I meningsmålingen, som ble publisert i går, spurte Ipsos:

«De såkalte oktoberbarna er mindreårige, enslige asylsøkere som fikk midlertidig opphold fram til de fylte 18, og som så skulle sendes tilbake til Afghanistan. Stortinget har bestemt at noen av disse barna kan få sakene sine vurdert på nytt. I mellomtida skal de få bli i Norge. Hvor enig eller uenig er du i Stortingets vedtak om at de får bli i Norge til sakene er vurdert på nytt?»

77 prosent svarte at de er meget eller ganske enige i dette, bare 14 prosent er uenige. 73 prosent av Høyres velgere er enige, 91 prosent av Arbeiderpartiets og 37 av Fremskrittspartiets. Sistnevnte har også den høyeste andelen uenige, 51 prosent. Det er ikke overraskende, men hovedbildet er altså at folk flest er svært positive til vedtaket som stortingsflertallet har gjort.

«Sju av ti støtter ny sjanse for oktoberbarna,» skrev derfor Dagbladet i avisa i går. Som vanlig hadde vi på forhånd en god dialog både med byrået, ansvarlig statsråd og opposisjonen, lot både Listhaug og Støre komme til orde og publiserte spørsmålsformulering og tall tydelig.

På trykk får Listhaug definere sin egen tolkning av undersøkelsen: At svarene uttrykker støtte til midlertidig returstans for ungdommene, mer enn at de skal få prøvet vedtakene sine på nytt. Den semantiske tolkningen er hennes forsøk på å spinne seg ut av en dårlig sak, men det får hun selvsagt lov til å fremme. Men hennes reaksjon på oppslaget er rett og slett uakseptabel.

«Dagbladet serverer løgner! Avisen spør folk om «Oktoberbarna» skal få bli i Norge mens saken deres blir vurdert. De presiserer til og med selv i saken at det ikke er spurt om liberaliseringer. Likevel fremstiller Dagbladet det som at folk vil ha liberaliseringer og en «ny sjanse»! Dette er uærlig, og viser med all tydelighet hvilken aktivisme media har kjørt i denne saken. Spre sannheten. Lik og del! »

Skriver statsråden på Facebook. I én post klarer hun å bruke signalordet «liberaliseringer» to ganger, anklage Dagbladet for løgn og vri kritikken til å dreie seg om media som sådan, ved å anklage pressen for aktivisme. Dette er et uvanlig hardt angrep, selv til Listhaug å være. Vi tar gjerne imot kritikk, men at en ansvarlig statsråd beskylder oss for å spre løgner er sterk kost. Når hun bruker saken til å gå til angrep på en samlet presse, minner det om den amerikanske presidentens utfall mot det han kaller falske nyheter.

Dette er retorikk på nivå med Donald Trump, et nivå Erna Solberg og hennes regjering burde holde seg for god til.

Dobbeltspillet Listhaug fører blir svært tydelig. I direkte kontakt med pressen opptrer hun og hennes rådgivere både ryddig og hyggelig. Hun lar seg gjerne intervjue, særlig når hun selv får sette dagsorden eller framstå i et godt lys. Men i sosiale medier, ut mot velgerne, kommer hun og hennes rådgivere stadig med harde utfall mot pressen og angriper norske journalister og vår integritet. Først og fremst når det kommer en vinkling hun er uenig i.

Dagbladets redaksjon har et godt og profesjonelt forhold til alle partier på Stortinget, også Frp. Men på Facebook eller andre sosiale medier, i direkte interaksjon med sine nærmeste tilhengere, kan det virke som hun og hennes rådgivere prøver å piske opp en mistillit mot journalister og medier. Dessverre er dette metoder vi kjenner altfor godt fra andre land, og politikere.

Alle spørsmål kan alltid tolkes og fortolkes. Men stortingsvedtaket kan vanskelig forstås på noen annen måte enn at «oktoberbarna» har fått en ny sjanse, og målingen viser at et klart flertall støtter det. Det motsatte ville være et vedtak om å sende «oktoberbarna» rett ut, uten ny vurdering. Det er Listhaugs politikk. Men denne gang tapte hun.

Tidligere justisminister Anders Anundsen brant en gang Tønsbergs blad, men ellers velger få politikere en slik aggressiv tilnærming overfor pressen. Det kan synes som om den siste tids politiske nederlag øker statsrådens aggresjon. Hun retter den imidlertid feil sted. Når Listhaug helst vil sende de berørte ungdommene rett ut av landet, er det ikke pressen hun skal rette skytset mot. Dette er det nemlig Stortinget som bestemmer.

Folk flest er altså enige med flertallet av de folkevalgte - like etter et valg i et representativt demokrati. Frps politikk har rett og slett omtrent like stor oppslutning som partiets valgresultat. Det er verken overraskende eller noen løgn fra en aktivistisk presse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook