NY MELDING: Sylvi Listhaug la i går fram regjeringens integreringsmelding. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
NY MELDING: Sylvi Listhaug la i går fram regjeringens integreringsmelding. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Sylvi Listhaug vil at innvandrere skal «stå på». Da må gevinsten være innen rekkevidde

Gode anslag fra Listhaug i integreringsmeldingen.

Meninger

Redusert antall flyktninger og asylsøkere som kommer til landet har gitt regjeringen et kjærkomment pusterom til å prioritere integreringstiltak. I revidert budsjett økes bevilgningene til kommunene med 3 milliarder kroner, og 2,5 av dem er øremerkede tilskudd til flyktninger og asylsøkere. UDI har fått kontroll over behandlinger av asylsøknader, og venter å være a jour med vanlig behandlingstid i løpet av året. Bosettingen av asylsøkere går raskere i kommunene.

Integreringsmeldingen som ble lagt fram i går inneholder flere positive tiltak. Kravet om at asylsøkere må ha gjennomført intervju hos UDI før de får jobbe, fjernes for personer med avklart identitet og med stor sannsynlighet for opphold. Nyankomne innvandrere som har bakgrunn som lærer eller sykepleier, skal få sjansen til å ta de delene av utdanningen de trenger for å få godkjenning i Norge. Selv om det kan virke strengt, mener vi også det er riktig å innføres krav om at innvandrerkvinner med barn må delta i introduksjonsprogrammet på deltid, og at innvandrere mister retten til kontantstøtte første fem år. Å prioritere å få innvandrerkvinner til å delta i arbeidsliv og utdanning er bra, og står i skarp kontrast til hva Frp-nestleder Per Sandberg skrev i sin bok «Mot min vilje» (2013), at utdannelse av kvinner med innvandrerbakgrunn er bortkastet fordi de henter ektefelle i foreldrenes hjemland og slutter å jobbe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi får si velkommen etter.

Regjeringen setter også av noe penger til forsøksprosjekt med såkalte «integreringsmottak», der deltakerne skal skrive kontrakt og forplikte seg til et mer intensivt program. Det begrenser seg til 500 plasser, og framstår som symbolpolitikk for å vise handlekraft. Introduksjonskurs er dyre, og er en begrenset suksess. Prioriteringen må være å få kvalifisert alle som sitter i mottak, ikke bare en liten gruppe.

Spørsmålet er om dette monner. De nye samfunnsfagstimene i introduksjonskurset går på bekostning av midlene til norskopplæring. Å få nye innvandrere inn i arbeidslivet blir en enda tøffere oppgave framover med økt ledighet og minkende behov for ufaglært arbeidskraft. Det er avgjørende å lykkes, for å forebygge sosiale ulikheter langs etniske skillelinjer.

Integreringsmeldingen er som ventet blitt langt bedre mottatt enn forslagene til innstramminger i asyl og innvandringspolitikken. Men de to pakkene kan ikke vurderes uavhengig av hverandre. Integreringtiltakene mister kraft så lenge mindreåringe asylsøkere riskerer å bli kastet ut av landet når de er 18 år, eller når retten til familiegjenforening blir strammet så kraftig inn at det nærmest vil bli umulig å oppnå selv for innvandrere i jobb med lav inntekt. Sylvi Listhaug vil gjerne at innvandrere skal «stå på», men da må hun sørge for at gevinsten er innen rekkevidde.

Les også:

Oljerusa regjering.