Sylvi mot systemet

Sylvi Listhaug vil hjelpe de som blir overkjørt av systemet. Systemet - regjeringen Solberg - har all grunn til å være bekymret.

BRA HELG: Denne helga blir Sylvi Listhaug nestleder i Frp, og i dag fikk hun plass i regjeringen som eldre- og folkehelseminister.




Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
BRA HELG: Denne helga blir Sylvi Listhaug nestleder i Frp, og i dag fikk hun plass i regjeringen som eldre- og folkehelseminister. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

For 409 dager siden måtte Sylvi Listhaug trekke seg som justisminister etter massivt press. Hun har lært, sier hun i dag. Eller for å være helt presis: «Jeg lærer hele tiden», som hun sa da Dagbladet intervjuet henne tidligere i dag. Nå som Frp har kronet oppkjøringen til landsmøtet sitt med et oppsiktsvekkende godt regissert comeback for Listhaug i regjering, er det på sin plass å rekapitulere litt. En recap, som det heter. For, hva var det hun skulle ha lært - har vi nå fått en helt ny Listhaug som ikke lenger vil sette ting veldig på spissen?

GARDEMOEN: Sylvi Listhaug ankommer Frps landsmøte få timer etter det ble kjent at hun igjen blir minister. Video: Jørgen Gilbrant / Dagbladet Vis mer

Begynnelsen på slutten for Listhaug som justisminister begynte med følgende spissformulering på Facebook, sammen med et bilde av IS-krigere: «Arbeiderpartiet bryr seg mer om terroristers rettigheter enn nasjonens sikkerhet.» Kjente toner fra den kanten, men nå var begeret fullt. Koblingen til det beviselig farlige hatet mot Arbeiderpartiet, hvor nettopp en terrorist drepte 69 mennesker på Utøya 22. juli i 2011, ble dråpen. Kravene om en unnskyldning haglet, men kom ikke. På Stortinget fremmet Rødt-leder Bjørnar Moxnes mistillitsforslag. Fortsatt nølte Listhaug.

Da skjedde det noe bemerkelsesverdig.

Ifølge Dagens Næringslivs kilder hadde Listhaug og statsminister Erna Solberg blitt enige om en formulering som Listhaug skulle bruke for å unnskylde seg i Stortinget. Men, i siste liten endret Listhaug teksten, slik at den ble mildere. Dermed måtte Listhaug opp enda en gang, og forsterke unnskyldningen. Denne merkelige seansen overbeviste KrFs stortingsgruppe om at det var riktig å stemme for mistillit. Det var altså bare snakk om timer før regjeringen ville falle. Listhaugs uforsonlighet og stahet, personlige egenskaper mer enn politisk uenighet eller faglige feil, var hele grunnlaget for den politiske krisen.

Den ble ikke avverget før Listhaug holdt en like sta og uforsonlig pressekonferanse hvor hun trakk seg, fastslo at norsk politikk hadde vært en barnehage og at hun den siste tida hadde «sett mye ondskap».

Sylvi Listhaug trekkes inn i varmen igjen, selv om det kanskje blir kjøligere stemning rundt kongens bord. Erna Solberg virker ikke overbegeistret. Når hun forsvarer valget om å ta henne inn i regjering et drøyt år etter mistilliten, peker hun på at saken ikke ble stemt over i Stortinget. Det er en formalitet. Hun peker på at Jonas Gahr Støre åpnet for at krisen kunne løses ved at Listhaug byttet ansvarsområde. Det er en avledning. Støres hensikt var å detronisere Listhaug fra den mektige justisministerposten.

Kjernen i konflikten mellom Listhaug og de som har vært hennes politiske motstandere, nå både innenfor og utenfor regjeringspartiene, er Listhaugs retoriske stil og knallharde politiske angrep. De er av typen som ellers pragmatiske politikere ikke klarer å børste vekk. Når hun nå trekkes inn igjen i regjering, er det fordi partiet hennes trenger henne. Oppslutningen er rekordlav.

Regjeringssamarbeidet, derimot, vil kunne bli satt på prøve. Listhaug er ikke en politiker for de breie, politiske koalisjonene. Det motsetningsfylte byggverket som er regjeringen Solberg, med liberalere mot harde innvandringsmotstandere, sekulære humanister mot kristenfolket, miljøforkjempere mot oljeforkjempere, er som en glassbutikk. Listhaug er elefanten. Klarer hun å snike seg rundt hjørnene uten at noe faller i bakken og knuser?

Hun satt som en av Frp's representanter under regjeringsforhandlingene på Granavolden i vinter. Hun er en del av systemet. Men samtidig ikke. Hun vil i alle fall ikke være det. Hennes første programerklæring som ny eldre- og folkehelseminister er at hun skal stå opp for de eldre og pleietrengende, «som ikke har fått det de har krav på og blitt overkjørt av systemet».

Det er definitivt å sette det på spissen, særlig med tanke på at denne regjeringen har hatt ansvaret for akkurat dette systemet i snart seks år.

Med Listhaug på plass, skal hun altså kjempe mot systemet som hun selv representerer og som hun bør gjøre sitt ytterste for å forbedre. Systemet - regjeringen Solberg - har all grunn til å være bekymret.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.