Sylvia Plaths triste hverdag

Velmenende spekulasjoner rundt en alminneliggjort Plaths indre liv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Amerikanskfødte Sylvia Plaths posthume diktyklus «Ariel» var en av forrige århundrets mest solgte diktsamlinger. Den ble skrevet i månedene før hun tok livet sitt i 1963 - etterat ektemannen og hoffpoeten Ted Hughes forlot henne til fordel for en annen.

At også Hughes nye elskerinne tok sitt liv, har i visse kretser gjort ham til en svært forhatt mann - og ekteparet Hughes/Plath til et funn for biografer og filmskapere.

Bleier og oppkast

Forlagsredaktør Kate Moses har riktignok ikke dvelt ved skandalene i romanbiografien «Overvintring». Likevel blir det som det blir med denne type bøker, vi lesere får innsikt i en tilfeldig forfatters spekulasjoner rundt en berømthets indre liv. Gjerne ved at forfatteren bruker seg selv. Og siden tobarnsmoren Moses er grunnlegger av nettstedet «Mothers who think», er det nettopp slik hun fremstiller tobarnsmoren Plath; som en mor som også kan tenke.

For i «Overvintring» får vi servert en svært alminnelig utgave av mor og forfatter Plath; bleier og oppkast og våkenetter. Fortvilelse over manglende tid til skrivning, baking, gardinstoff, sjalusi og morshat.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer