Sylvia Plaths triste hverdag

Velmenende spekulasjoner rundt en alminneliggjort Plaths indre liv.

BOK: Amerikanskfødte Sylvia Plaths posthume diktyklus «Ariel» var en av forrige århundrets mest solgte diktsamlinger. Den ble skrevet i månedene før hun tok livet sitt i 1963 - etterat ektemannen og hoffpoeten Ted Hughes forlot henne til fordel for en annen.

At også Hughes nye elskerinne tok sitt liv, har i visse kretser gjort ham til en svært forhatt mann - og ekteparet Hughes/Plath til et funn for biografer og filmskapere.

Bleier og oppkast

Forlagsredaktør Kate Moses har riktignok ikke dvelt ved skandalene i romanbiografien «Overvintring». Likevel blir det som det blir med denne type bøker, vi lesere får innsikt i en tilfeldig forfatters spekulasjoner rundt en berømthets indre liv. Gjerne ved at forfatteren bruker seg selv. Og siden tobarnsmoren Moses er grunnlegger av nettstedet «Mothers who think», er det nettopp slik hun fremstiller tobarnsmoren Plath; som en mor som også kan tenke.

For i «Overvintring» får vi servert en svært alminnelig utgave av mor og forfatter Plath; bleier og oppkast og våkenetter. Fortvilelse over manglende tid til skrivning, baking, gardinstoff, sjalusi og morshat.

Forkunstler

Tematisk har Moses lagt seg nær opp til diktsyklusen «Ariel». Ja, nærmest «dratt» Plaths biografi ut av den. Og jeg får den følelsen jeg ofte får med denne type litteratur. Et «fan» skal liksom oversette en forfatter til oss lesere, slik Moses hjelper - eller snarere alminneliggjør - «Ariel».

Men velmenende Moses forkunstler der Plath er stram, lager melodrama det Plath er sober. Likevel er ikke boka dårlig skrevet; som en roman om en offeraktig kvinne som kom i skyggen av en mer berømt ektemann som attpåtil ikke var trofast.

Hvor mye fiksjonen har med Plaths liv å gjøre forblir et åpent spørsmål.