MÅ BESTEMME SEG: Listhaug blir nødt til å bestemme seg. Enten er hun en god integreringsminister for landet, eller så er hun en god Frp-er for partiet, skriver Hadia Tajik.
 Foto: Thomas Rasmus Skaug
 / Dagbladet
MÅ BESTEMME SEG: Listhaug blir nødt til å bestemme seg. Enten er hun en god integreringsminister for landet, eller så er hun en god Frp-er for partiet, skriver Hadia Tajik. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Sylvis dilemma

Sylvi Listhaug må velge mellom å lykkes som Frp-er og integreringsminister. Det ene utelukker dessverre det andre.

Meninger

I integreringspolitikken er det ett parti som skiller seg ut. Det er partiet som dessverre har integreringsministeren.

Ikke bare har de en politikk som hemmer og vanskeliggjør integrering, de setter partiets populisme foran landets beste. Det ser ikke ut til å plage Sylvi Listhaug at det også provoserer regjeringspartner Høyre, og, ifølge VG, statsministeren selv.

Én ting er å hisse på seg politiske medspillere og motspillere ved å drive et politisk spill som fremmer partiet på landets bekostning. Noe like alvorlig på lengre sikt er å drive fram en politikk som gjør det vanskeligere å bli en del av det norske samfunnet.

VIL FOREBYGGE: En kontrollert innvandring, og ikke minst en aktiv integreringspolitikk, er avgjørende for å unngå parallellsamfunn, skriver Hadia Tajik (Ap). Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
VIL FOREBYGGE: En kontrollert innvandring, og ikke minst en aktiv integreringspolitikk, er avgjørende for å unngå parallellsamfunn, skriver Hadia Tajik (Ap). Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet

Vis mer

Arbeiderpartiet er for en streng, rettferdig og human innvandringspolitikk, som gir beskyttelse til de som trenger det, og avviser de som ikke har grunnlag for opphold. Dette har vi vist gjennom mange år i og utenfor regjering, og ikke minst gjennom inngåelsen av to forlik i fjor høst og en konstruktiv tilnærming til de innstramningene som Stortinget nå har vedtatt.

Mens vi gikk inn for innstramminger som sørget for bedre kontroll på grensene og med asylankomstene, gikk Frp inn for innstramninger uten dokumentert effekt som ville hemme integreringen.

To viktige eksempel er innstramningene overfor enslige mindreårige asylsøkere og retten til familiegjenforening. Forslagene som ble lagt frem hadde ingen dokumentert effekt på antallet som ville søke asyl i Norge. Regjeringens egen fagetat, UDI, har snarere tvert imot pekt på at antallet asylankomster ville kunne komme til å øke dersom regjeringens forslag fikk gjennomslag.

Et annet dårlig forslag som vi sørget for å stemme ned i Stortinget var å øke botidskravet for å få permanent opphold fra tre til fem år. Det eneste forslaget ville ført til er mer midlertidighet for dem som faktisk skal være her og svakere integrering.

Oslo Fremskrittsparti, som Listhaug er aktuell listetopp for, har til og med vedtatt at ingen asylsøkere lenger skal få permanent opphold, fordi de alle forventes å dra igjen ved første mulighet. La oss håpe forslagene til Listhaugs eget lokalparti ikke når helt fram til regjeringskontorene.

Dersom Fremskrittspartiet foreslår tiltak som har innvandringsregulerende effekt, skal selvfølgelig Arbeiderpartiet være lydhøre. Dersom Fremskrittspartiet, på den annen side, fortsetter med å foreslå grep som utelukkende fremmer en politikk som hemmer integreringen, kommer imidlertid Arbeiderpartiet igjen til å sette foten ned.

Listhaug liker å peke på utviklingen av parallellsamfunn i Sverige og andre land.

For Arbeiderpartiet er det svært viktig at vi ikke får slik segregering her hjemme. Parallellsamfunn har ingen plass i Norge. Da må Frp ta innover seg er at deres politikk, som tjener de rikeste og skaper større forskjeller mellom folk, også er en politikk som bidrar til å skape nettopp større avstand mellom «dem» og «oss».

Partileder Siv Jensen sa selv på landsmøtet til Fremskrittspartiet for få år siden at «den norske modellen står i veien for det norske folk». Men hva er den norske modellen?

Det er at vi er samfunn med små forskjeller, med gode, offentlige, fellesskapsløsninger på skole, helse og velferd, og ordnede forhold i arbeidslivet, sterke fagorganisasjoner, målretta virkemidler for likestilling.

Fremskrittspartiets skattepolitikk, arbeidslivspolitikk og likestillingspolitikk øker forskjellene i samfunnet vårt. Det svekker Norges fremste fortrinn.

Dermed svekker de også grunnlaget for integreringen. En kontrollert innvandring, og ikke minst en aktiv integreringspolitikk, er avgjørende for å unngå parallellsamfunn også i Norge.

Hvorfor nedprioriterer Fremskrittspartiet da det som faktisk virker?

Kutt i norskopplæring og arbeid til alle, er en oppskrift på det samme vi vil bekjempe. For Arbeiderpartiet er det uforståelig at regjeringen går fremtiden i møte med lavere ambisjoner for integreringen. Et av de mest underlige utslagene ser vi i regjeringens forslag om å kutte halvparten av norskopplæringen for dem som sitter på mottak.

Fremskrittspartiet ble født som et protestparti og vokste seg store ved å angripe makta. Nå sitter de med den selv. Hvem skal de nå protestere mot?

Listhaug blir nødt til å bestemme seg. Enten er hun en god integreringsminister for landet, eller så er hun en god Frp-er for partiet. Politikken til partiet hennes tillater ikke at hun klarer å være begge deler.