DRYPPENDE SUPERHELT: Jason Momoa får sin største rolle siden «Game of Thrones» når han spiller den maritime superhelten Aquaman. Video: Warner Bros. Studios Vis mer

Anmeldelse Film «Aquaman»

Sympatisk Momoa i overpyntet superheltfilm

Jason Momoa er en forvokst og godmodig surferdude i den skamløst campy «Aquaman».

«Aquaman»

3 1 6

Eventyr

Regi:

James Wan

Skuespillere:

Jason Momoa, Amber Heard, Willem Dafoe, Nicole Kidman

Premieredato:

25. desember 2018

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

«Aquaman»

«Vel mange scener der oversminkede filmstjerner i fancy badedrakter bjeffer saksopplysninger til hverandre»
Se alle anmeldelser

FILM: For en schizofren film dette er. Arthur Curry (Jason Momoa) er en generøst tatoverte brande som tømmer tunge ølseidler sammen med sjøulker i slitte havnekneiper. Tilfeldigvis tilhører han også et undersjøisk folkeslag som nedstammer fra det sunkne Atlantis, gjennom moren sin (Nicole Kidman), som var dronning der nede i dypet.

Med en gang «Aquaman» flytter seg fra jordoverflaten til havbunnen, er vi i et slags maritimt My Little Pony, en pastellfarget og åndeløst dekorert verden som ser ut som en enorm nattklubb innredet av Enya. Det er her Arthurs ukjente halvbror truer med å starte en krig mot menneskene, og Arthur er, ikke overraskende, den eneste som kan stanse ham.

Sympatisk Momoa

Superheltfilmer er ikke akkurat kjent for å være motstandsdyktige i møte med kitsch, men det er sjeldent å se en av dem omfavne sin campy side i den grad «Aquaman» gjør, særlig med tanke på at tittelpersonen selv er insisterende maskulin og bredbent.

Det er en god del sjarm i «Aquaman», som er basert på en heller perifer skikkelse i heltegalleriet til DC Comics. Momoa, kjent som Khal Drogo i «Game of Thrones», har ikke den store, emosjonelle rekkevidden, men er en avslappet og sympatisk superhelt, en slags forvokst og godmodig surferdude. Regissør James Wan skaper noen store panoramaer som yrer av magisk fauna.

I sine beste øyeblikk er «Aquaman» et gammelmodig eventyr, der Arthur og havprinsessen Mera (Amber Heard) storøyd føres inn i stadig nye, overdådige krinkelkroker av havet.

Trenger pusterom

Men som superheltfilm er «Aquaman» under middels. Lojalt løper den til alle de forventede orienteringspostene - scenen der helten oppdager evnene sine, den store tvekampen, det store slaget, oppdagelsen av den fortryllede duppeditten - men det hele virker uinspirert.

Det blir vel mange scener der oversminkede filmstjerner i fancy badedrakter bjeffer saksopplysninger til hverandre, og til sist trenger du, i motsetning til Aquaman selv, litt pusterom.