Sympatisk om Dagbladets far

Sympatisk gjenreisning av en av norsk 1800-tallsoffentlighets betydelige strateger.

BOK: Redaktørbiografier later til å være en sjanger forlagene har bestemt seg for å satse på om dagen: Ifjor utga Aschehoug medieprofessor Martin Eides bok om VG-redaktør Chr. A. R. Christensen, mens Tiden sendte ut Christopher Hals Gylseths Olav Thommessen-biografi «En forbannet svartsmusket redaktør!». Nå lanserer Samlaget Sindre Hovdenakks biografi over Dagbladets grunnlegger, den mangfoldige Hagbard Emanuel Berner. Det er blitt ei sympatisk bok om en interessant skikkelse som i høy grad fortjener en biograf.

Mangfoldig

Berner var ikke bare Dagbladets første redaktør; han grunnla også forlaget boka er utgitt på, Det Norske Samlaget, var Venstre-stortingsrepresentant, første formann i Norsk Kvinnesaksforening, mangeårig leder av Norsk Ligbrændingsforening, bankdirektør, borgermester i Kristiania og en ivrig forsvarsvenn. Dette fargerike knippet verv, som føyes sammen i tittelpåstanden «Alt er politikk», er godt beskrevet av Hovdenakk, og forteller at i motsetning til for eksempel Olav Thommessen, var ikke Berner først og fremst pressemann, men politiker. De brukte begge i høy grad sine respektive organer til å fremme politiske agendaer, men der Berner forlot redaktørkrakken i Dagbladet etter elleve år til fordel for Stortinget, forble Thommessen pressemann hele sitt liv og var forsiktigere med å påta seg andre verv. Thommessen later, med sine upåklagelige tabloide talenter, på de fleste måter til å ha vært mer av en rendyrket, framtidsrettet pressemann enn Berner, som like gjerne brukte sine evner som organisator på John Stuart Mill-inspirert kvinnesak som på avisdrift.

Litt grått

Hovdenakks bok er i det hele tatt fruktbar å lese opp mot Gylseths. De bærer til og med lignende undertitler: «Olav Thommessen og hans tid» og «Hagbard Berner og hans tid». Berners og Thommessens liv er tett knyttet sammen. De var begge jurister. Selv om Berner var tolv år eldre enn Thommessen, ledet de hver sin Venstre-avis i delvis samme periode - Berner Dagbladet, Thommessen Verdens Gang. De var begge meget sentrale strateger i det sene 1800-tallets turbulente politiske liv, og både Gylseth og Hovdenakk legger vekten på redaktørenes roller som politiske aktører. De var også begge nære venner av flere av berømthetene som dominerte den lille norske 1800-tallsoffentligheten, først og fremst den allestedsnærværende Bjørnstjerne Bjørnson. Bøkenes fyldige sitater tyder på at Thommessen, sett med vår tids øyne, nok var en noe mer underholdende figur enn den steile Berner, men temperaturen i spaltene var upåklagelig i begge aviser. Til felles har også Gylseths og Hovdenakks bøker at de ikke sjelden framstår som aldri så lite grå i behandlingen av personligheter som hadde fortjent portretter med mer farge. Bøkene er solide, men svinger sjelden.

- Grundige forklaringer

«Der lesaren kunne ønskje seg saftige anekdotar og frekke personteikningar, får han i staden grundige forklaringar og lange saksframstillingar,» skriver Hovdenakk om Berners memoarer. Det samme har relevans for Hovdenakks bok. Forfatteren later i tillegg til å ha hatt et noe mindre kildegrunnlag å arbeide med enn Gylseth. Han støtter seg i stor grad til memoarene Berner publiserte i Syn og Segn de siste åra av sitt liv - sitatene herfra er tallrike - og av og til kunne man ønske at Hovdenakk i større grad frigjorde seg fra dem. Å sammenligne Berner med 1968-generasjonen er dessuten mildt sagt historisk problematisk. Likevel makter Hovdenakk som oftest å levendegjøre Berner og de innflytelsesrike miljøene han vanket i - fra A. O. Vinjes Døleringen til Johan Sverdrups Venstre.

Institusjonsbygger

«Alt er politikk» er lettlest og slett ikke noen kjedelig bok; Berner levde tross alt i ei tid der ferske stortingspolitikere fortsatt tok sjansen på å skrive brev med formuleringer av denne typen: «Gud hjælpe os, hvor lidet vore bønder kan, ikke alene af bøger, men hvor fremmed de er for de store strømmer og ideer som går gjennom tiden. Gud hjælpe os.» Selv var Berner en velinformert mann med kunnskaper om mangt, men det er likevel mer som driftig institusjonsbygger enn som original tenker han står igjen for ettertida: «Det er so sermerkt for Berner at han alltid hadde slik trong til finne praktisk arbeidsform for dei tankane han trudde på. Det er ikkje i tankelivet, men i arbeidslivet han har sett inn sine rikaste initiativ,» skrev Halvdan Koht til Berners 80-årsdag i 1919.