Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sympatisk shit fra countryrockkollektiv

Shit City med nyvaskede Grateful Dead-trøyer og nyryddet verktøykasse.

Foto: Kaja Bruskeland / Jansen Plateproduksjon
Foto: Kaja Bruskeland / Jansen Plateproduksjon Vis mer

ALBUM: Det har gått litt opp og ned med countryrockkollektivet Shit City. Spellemann-nominasjon for den Ingrid Olava-assisterte 2007-debuten etterfulgt av en svak andreplate.

Til tredjealbumets joviale invitasjonstittel er det egentlig bare å si «ja takk».

Verktøykassa med velprøvde americanatriks er fortsatt velfylt, men det er mer orden i sakene her. Garderoben er nyvasket: slitne Grateful Dead-trøyer, countryskjorter og litt flanell for kalde kvelder.

I noen av passasjene her gløder det virkelig fint, «Killing Time» tilber Jerry Garcia og Phil Lesh med skoleflink ærbødighet, og instrumentalen «N S W» er en pent strukturert godbit som lefler med den twangy sprettenheten til kvalitetsretrobandet The Sadies.

«Welcome To Shit City»

Shit City

4 1 6
Plateselskap:

Jansen Plateproduksjon

Se alle anmeldelser

Åpningssporet «Six-Stroke Engine» spiser Burritos både til morgen, middag og kvelds.

For oss med et kjærlig forhold til kultbandet New Riders Of The Purple Sage, er den gjennomgående duften av salvie selvsagt ikke å forakte.

Men det svinger for mye i prestasjonene her til at det blir en ubetinget countryrockfest hele veien. Og Shit City - selv om dette er deres klart mest sofistikerte plate - mangler den kombinerte vestkyst/sørstats-slagkraften og fingerspissfølelsen som for eksempel Motorpsycho og Hellbillies besitter.

Mye hadde dessuten vært gjort med bedre vokal spisskompetanse.

image: Sympatisk shit fra countryrockkollektiv
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media