Dersom et menneske får plutselig hjertestans og ikke er på sykehus, er dødeligheten over 90 prosent. Det opplyser medisinske hjerteforskere ved Smidt Heart Institute ved Cedars-Sinai i California i en ny forskningsrapport.

Tallene for Norge er omtrent de samme, opplyser hjertelege Steinar Madsen.

Ved akutt hjertestans teller hvert sekund. Årsaken er at blodstrømmen til vitale organer stopper, og mest kritisk er tilstrømmingen til hjernen. Etter bare få minutter kan alvorlige skader inntreffe, og personen kan dø.

Prekært

Hjernen får ikke oksygen, du mister bevisstheten og slutter å puste. Derfor er det prekært å få hjertet i gang igjen raskest mulig - ved hjelp av hjerte/lungeredning og hjertestarter.

Men dersom en kan forutsi og forebygge plutselig hjertestans og dermed redusere dødeligheten, vil en være i forkant av katastrofen, og kanskje overleve eller minimere skader.

Hjertespesialist og indremedisiner Steinar Madsen i Legemiddelverket kjenner til den nye medisinske rapporten fra USA om hjertestans.

- Rådet jeg gir til mine pasienter, er å legge merke til kroppslige endringer.

Nå tror forskerne de er ett skritt nærmere. I en artikkel publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet, viser de til analyse av data fra to store undersøkelser.

- Våre funn kan føre til et nytt tidsskille for forebygging av plutselig hjertedød, mener lege Sumeet Chugh ved Cedars-Sinai-sykehuset.

Han ledet studien og håper funnene vil bidra til at folk raskere identifiserer tegn på hjertestans.

Menn og kvinner

- Å kjenne til symptomene og forskjeller mellom menn og kvinner, kan gjøre det lettere skjønne at det er plutselig hjertestans det dreier seg om, sier den amerikanske legen.

Forskerne har brukt 1700 tilfeller av plutselig hjertestans der vitner har beskrevet hvordan personene framsto i forkant. Ifølge det anerkjente legetidsskriftet viser den til vitnebeskrivelser, som er blitt registrert av tilkalt helsepersonell. Pasientene var i alderen 18 til 85 år og fikk hjertestans mellom februar 2015 og januar 2021.

I rundt 50 prosent av tilfellene forelå det forvarsler og symptomer. Det kunne være timer, dager eller uker før hjertestansen. Disse tallene kommer fram i begge undersøkelsene:

For menn var det vanligste forvarslet smerter i brystet, men også pusteproblemer og ekstrem svetting. Kvinner opplevde oftere uforklarlig kortpustethet.

Dataene er basert på to store, pågående befolkningsundersøkelser i California og Oregon, ved Ventura Prediction of Sudden Death in Multi-Ethnic Communities (Presto) og Sudden Unexpected Death Study (Suds).

Må ikke bety noe

I USA er det årlig mer enn 356 000 hjertestanstilfeller utenfor sykehus. Over 90 prosent overlever ikke. I Suds-undersøkelsen hadde bare 19 prosent av de som kjente symptomer i forkant, tilkalt hjelp før de kollapset.

- Denne undersøkelsen viser til flere symptomer enn det en gjerne forbinder med hjertestans og hjerteinfarkt. Dette er likevel symptomer som ikke nødvendigvis er indikasjon på at noe alvorlig er i ferd med å inntreffe hjertet, sier Steinar Madsen til Dagbladet.

- Ikke skrem folk

Den amerikanske undersøkelsen peker blant annet på voldsom svette, generell uvelfølelse, pusteproblemer og magesmerter. Dette kommer tydeligere fram enn ved tidligere studier, framholder Madsen.

- Men jeg mener likevel at den medisinske rapporten overdriver betydningen av funnene sine. Skulle alle som opplever disse symptomene løpe til lege og sykehus, så vil helsevesenet bli rent ned av alle med magesmerter. Det er viktig å ikke skremme folk, for dette er nødvendigvis ikke forvarsel om alvorlige hjertelidelse, sier Madsen.

De kjente og mest vanlige symptomer på åreforkalkning, infarkt og hjertestans er brystsmerter med utstråling til armer, rygg og hals - i tillegg til tungpustethet.

- Alle bør trene og bevege seg minimum 150 minutter i uka. Når du er ute og går, så legg inn en liten motbakke. Opplever du en forandring, at du får vondt i brystet, blir tungpustet, kaldsvetter eller opplever uregelmessig puls, så bør du oppsøke fastlege, sier Madsen.

Han forteller at forandringene kan skje gradvis, og at en kan vende seg til det - og dermed ikke bryr seg om forandringene.

- Derfor er det å registrere endringer i hjertefunksjon svært viktig, slår Madsen fast.

Halvparten overlever

Han forteller videre at hovedforskjellen i symptomer på hjerteproblemer mellom kvinner og menn ikke er så stor som en kan få inntrykk av.

Årlig er det rundt 3000 mennesker i Norge som får akutt hjertestans utenfor sykehus.

- Halvparten av de med hjertestans, som kommer til sykehus i live som følge av hjerte/lunge-redning og hjertestarter, overlever - og har god hjertefunksjon etter seks måneder. Stadige flere blir reddet på grunn av økt HLR-kunnskap og at hjertestartere er blitt langt mer utbredt, sier Madsen.

I 2021 ble det registrert 13643 hjerteinfarkt i Norge.

- Svært høy dødelighet

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) hilser ny kunnskap om hjertestans og infarkt velkomment.

- Det er svært viktig at vi nå får ny kunnskap om symptomdebut og ulike symptomer mellom kvinner og menn ved hjertestans. Dødeligheten ved hjertestans er svært høy og derfor blir det viktig at både LHL og myndighetene i tida framover sørger for økt kjennskap til symptomene. Det kan redde liv, sier Frode Jahren, generalsekretær i LHL.

LHL har lenge vært opptatt av å få økt forskning på kjønnsforskjeller ved hjertesykdom, nettopp fordi at det er avgjørende for å identifisere både hjerteinfarkt og hjertestans.

- I altfor mange år har kvinner hjerte fått for lite oppmerksomhet. Nå ser vi en endring, og det er på høy tid, sier Jahren.

LHL etterlyser at nasjonale myndigheter i større grad sørger for å nå ut med informasjon om symptomene ved hjertestans til helsepersonell.

- Selv om pasienten merker symptomene hjelper det lite dersom de ikke blir tatt på alvor og hjulpet i helsetjenesten, sier Jahren.