TIL STEDE:  Pappa kom fra kontoret, hjem til mor og meg, og nærmest fryder seg over bleieskift, skriver artikkelforfatteren. 
Foto: Frank May / NTB scanpix
TIL STEDE: Pappa kom fra kontoret, hjem til mor og meg, og nærmest fryder seg over bleieskift, skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB scanpixVis mer

Synd for barn og fedre

Det var ikke mye pappaperm i '83. Ingen, faktisk. Fire ukers permisjon forbeholdt far ble først innført i 1993. Men pappa var der.

Meninger

Når regjeringen nå undergraver det fremskrittet innføringen av fedrekvoten har gjort, for ungene og for likestillingen, og jeg leser at finansmenn ser ned på menn som tar permisjon og får bonus for å la være, i forrige lørdags Dagens Næringsliv - ja da blir jeg oppgitt.

Jeg søker trøst i de tre notisbøkene min far fylte med godord, om mitt liv, fra da jeg lå i mammas mage, ble født og til jeg ble tenåring.

Min far! Det var ikke mye pappaperm i '83. Ingen, faktisk. Fire ukers permisjon forbeholdt far ble først innført i 1993. Men pappa var der. Rett etter fødselen følte han seg heldig som fikk være med og stelle. Og han kom fra kontoret, hjem til mor og meg, og nærmest fryder seg over bleieskift. «Far er med og steller, du er så raus med smilene når du ligger på bordet og får av våte bleier, det er en verdifull bonus! Og når du ligger på magen på stellebordet holder du hodet så høyt og stødig, - og ofrer adskillige smil også på det kjære dusjforhenget ditt. Jo, -det er godt å leve med et spedbarn i huset», skriver han.

Selvfølgelig har det gjort noe med meg å ha en kjærlig og tilstedeværende far. Han stilte opp for mamma, under og etter svangerskapet. De delte på husarbeid og barnepass.

Det har skapt en forventning i meg, om at en far skal stille opp like mye som en mor. At menn tar pappaperm, blir kjent med barnet sitt, tar ansvar hjemme. Når vi vet det i visse miljøer blir sett rart på fedre som tar ut hele kvota, er det også lett å tenke seg hva som vil skje når reglene for uttak av permisjonen endres. Det regjeringen kaller «å gi familiene valgfrihet», vil føre til at flere fedre knapt tar permisjon. Likestillingen settes tiår tilbake og mange barn vil ikke få den faren de fortjener.

«Bortsett fra litt forkjølelse er alt vel, søvn/mat, etc. Du er fortsatt kvikk og gjør stormskritt med snakkingen, rask til å herme og prøve deg på alt mulig. Ettersom S og F mangler er det greit å være innvidd; saft blir at, sol blir ol, osv. Sang og skrål hører med på turene våre, jo, vi trives godt i lag.»

Sånt tenker jeg at finansfolket går glipp av. Og det er synd. For barn og fedre. Og gode mødre.