I TRØBBEL: President Barack Obama får mye av skylda for demokratenes saftige valgnederlag. Foto: EPA/KATHERINE TAYLOR
I TRØBBEL: President Barack Obama får mye av skylda for demokratenes saftige valgnederlag. Foto: EPA/KATHERINE TAYLORVis mer

Syndebukken halter mot slutten

Valget gikk langt verre enn Barack Obama forestilte seg. Dette var starten på slutten for ham som USAs president.

NEW YORK (Dagbladet): Som ventet flyktet velgerne fra Barack Obama og demokratene i gårsdagens mellomvalg. Spikeren i kista kom da republikanske Thom Tillis vant over demokraten Kay Hagan i Nord-Carolina og dermed kapret flertallet i Senatet. Fra før kontrollerer de det andre kammeret, Representantenes hus, i Kongressen.

Det betyr at Obama ikke vil være væpnet med stort annet enn en penn til å signere dekreter med de siste to åra sine i Det hvite hus. Situasjonen har vært fullstendig fastlåst siden republikanerne vant Representantenes hus i 2010. Nå er det gått fra vondt til verre. Samtidig er det lov å håpe at republikanernes solide grep om Kongressen kan føre til at de blir ansvarliggjort og vil være villige til å finne løsninger sammen med Obama. Men republikanerne ledes av Mitch McConnell, som selv berget senatsplassen etter en brutal valgkamp i Kentucky. Han har tidligere sagt offentlig at hans og republikanernes hovedoppgave er å motarbeide Obama. Med andre ord er det liten grunn til å tro at forholdet mellom presidenten og senatslederen vil bli spesielt hjertelig.

På forhånd var Obama og demokratene godt forberedt på at valgnederlaget ville komme. - Dette er sannsynligvis den verste gruppa med stater for demokratene siden Dwight Eisenhower (amerikansk president fra 1953 til 1961 journ.anm.). Det er mange stater hvor det er valg i år, som har en tendens til å stemme republikansk, sa Obama selv til NPR-kanalen i Connectiticut på valgdagen. Likevel var nok ikke Obama og demokatene klar over styrken på den voldsomme republikanske bølgen som nå skyller over USA. Selv i stater som Massachusetts, Maryland og Illinois, som er blant statene der Obama faktisk har kommet til for å valgkamp fordi de uansett ble ansett som solide demokratiske bastioner, vant republikanerne guvernørpostene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Årets mellomvalg ble, slik republikanerne ønsket, en folkeavstemning om Obamas innsats. Det sørget han også selv for gjennom en klønete uttalelse for noen uker siden. - Jeg står ikke på stemmeseddelen, men politikken min gjør det, sa Obama.
Og amerikanerne ga i klare ordelag uttrykk for at de er skuffet og sinte. Frelseren som svevde inn i Det hvite hus på en folkelig bølge av håp om forandring i 2008 er gjennomskuet som en relativt ordinær, grå og pragmatisk politiker. Samtidig er presidenttida hans vært preget av en rekke kriser både hjemme og ute. Bare de siste månedene har han måttet takle ekstremistene i Den islamske stat (IS), forholdet til Russland, ebola og gjennomføringen av den omstridte helsereformen Obamacare. Så upopulær er Obama nå at demokrater i de mest republikanske delstatene distanserte seg fra presidenten, og han måtte pent holde seg unna. Det er ikke uvanlig at amerikanske politikere blir mindre populære mot slutten av sin andre presidentperiode, men signalet amerikanske velgere nå har sendt til demokratene med dagens valgskred er usedvanlig brutalt. Partiet har åpenbart ikke klart å mobilisere koalisjonen av unge, minoritetsvelgere og kvinner, som sørget for at Obama vant to presidentvalg.

Framover blir det bortimot umulig for Obama å vise handlekraft selv om både demokrater og republikanerne på valgnatta snakker om at de vil løse opp i den fastlåste situasjonen. Dessverre ligger det an til at Obamas to siste år som president blir tilbrakt som en såkalt «lame duck» - eller «halt and» på norsk - som ikke lenger har momentum til å utrette større politiske saker. Det vil i så fall være til skade både for USA og verden i en periode fylt med uroligheter og kriser.

Tirsdagens valg markerer trolig inngangen til en ny periode med republikansk dominanse i amerikansk politikk. Demokratene må bruke tida fram mot presidentvalget i 2016 på å bygge seg opp igjen. For Hillary Clinton, som er partiets soleklart mest sannsynlige kandidat da, er ikke nødvendigvis årets valgnederlag så skadelig. Hun er nemlig populær blant hvite velgere i delstatene hvor Obama er så mislikt. Derfor har både hun og ektemannen Bill drevet intens valgkamp for de demokratiske kandidatene i disse områdene og på den måten også styrket sin egen posisjon og sitt eget grep om disse velgergruppene. Det kan komme godt med i 2016.

Men for Obama er situasjonen dyster. Valget innebærer at amerikanerne har startet opptakten til den «halte andas» svanesang.