Synden i Sørstatene

Tidligere i sommer ble en svart mann drept i Jasper, Texas. Ikke noe uvanlig med et drap i USA, det var bare det at tre hvite menn bandt «niggeren» levende fast bak en pick-up truck og slepte ham av gårde til livet ebbet ut. Dette gjorde et visst inntrykk - selv i Sørstatene. Etter all sannsynlighet liker de tre drapsmennene country. «Alle» i Middelklasse-Texas gjør det. Dette er de hvites folkemusikk.

  • Warner-utgivelsen av den nye CD-boksen «From Where I Stand» sees på som viktig av flere grunner. Her er det utelukkende svarte artister som gjør de hvites country. Det er kontroversielt nok i seg selv. Superstjernen Merle Haggard fikk problemer da han sang om en hvit manns kjærlighet til en svart kvinne i låta «Irma Jackson». Samtidig bekrefter boksen at musikkformen har inspirert R&B- og soulsangere fra Etta James, Ray Charles og Fats Domino til Al Green.
  • Plateanmeldere og musikkjournalister verden over har forsøkt å anmelde musikken, men noen har også sett det som like viktig å hylle initiativet og grunntanken ved boksen som å anmelde musikken. Det er velment, men jeg tror mange overvurderer den antirasistiske virkningen av en enkelt CD-samling all den tid målgruppen bare fortsetter å høre på all skiten som spilles på amerikanske radiostasjoner. Jo strammere bukser og hvitere hatt, jo større sjanse er det for å komme på lufta. Det er lenge siden Nashville produserte viktig musikk.
  • Sterke enkeltpersoner virker trolig bedre. Verden er nå en gang idolfokusert. Det minner meg om en historie der den mest kjente fargede countryartisten, Charley Pride, ble pepet ut av hundrevis av rednecks. Willie Nelson satt backstage og hadde det vondt. Derfor gikk han ut på scenen og ga Charley Pride et kyss midt på munnen. Publikum sluttet å pipe. Willie Nelsons kompanjong fra outlaw-tida, Waylon Jennings, sier det slik: «Så lenge det er kristne, hvite mennesker i dette landet som gjør som de gjør med mørkhudede, vil jeg ikke til himmelen.»
  • Warner Bros. i Norge opplyser at «From Where I Stand» trolig ikke blir å få her i landet, med mindre enkelte butikker importerer den. Ja, hvorfor skulle den utgis i Norge? Vi har da ikke «problemer» med de helt svarte - bare de som er mørkebrune. Dessuten er det ingen som liker og kjøper blues eller amerikansk folkemusikk her.