Syndens by

The Killers er farlig pompøse på oppfølgeren til millionselgende «Hot Fuss», men kommer for det meste unna med æren i behold.

CD: The Killers forente både indiefans, rockere og den menige popelsker med debuten «Hot Fuss» fra 2004. Hitene «Somebody Told Me», «Mr. Brightside» og «Smile Like You Mean It» skubbet Las Vegas-kvartetten sakte, men sikkert til toppen av listene og endte til slutt opp med fem millioner platekjøpere. Med klare referanser til new wave-flaggskip som The Cure og The Smiths, korte nikk i retning Depeche Mode samt en liten porsjon postpunk, var formelen vanntett og gjengen ble blant mange omtalt som «The most British band from America».

Ny Drakt

«Sam\'s Town» er oppkalt etter et kasino i syndens by Las Vegas og er et løst konsept basert på umoral, fristelser, himmel og helvete. I sin iver etter å bevise at de kan mer enn uimotståelige poprefreng, har The Killers tonet ned den mest aggressive dansefoten til fordel for et mer modent uttrykk. Bruce Springsteens smarte arbeiderklasserock er et opplagt utgangspunkt. Sjekk «Born to Run»-referansen mot slutten av singelen «When We Were Young», eller klokkespillet i «This River Is Wild» .

Storslått

U2-produsentene Flood og Alan Moulder har gitt «Sam\'s Town» en storslått innpakning og inspirasjonen fra deres irske arbeidsgivere er aldri langt unna. Plata mangler spontaniteten fra debuten og i enkelte øyeblikk blir Brandon Flowers betraktninger om gud og djevelen for mye av det gode. Verken «My List» eller Meat Loaf-inspirerte «Why Do I Keep Counting?» vil gå over i historien som musikalsk tungskyts, disse er heldigvis i mindretall. Gitardrevne «Uncle Jonny» , «When We Were Young» og ambisiøse «Bones» er alle glitrende eksempel på hvor treffende The Killers kan være når de finner den berømmelige balansen. Plata er ikke like popsmart som debuten, men scorer sine poeng på de gode enkeltøyeblikkene.