Syndere i sommersol

Langt ifra så blodharry og manipulerende som man kunne ønske seg.

Terning2 Premiere på TV3 i morgen kveld kl. 21.30. TV: Hei, jeg er tv-anmelder fra Oslo og jeg er vanvittig glad for å være her. Helt rått å møte dere. Kommer til å bli jævla chill.

Det jeg synes er viktig i en tv-serie, er selvironi og at man byr på seg sjæl. Glimt i øyet er et must, spør du meg. Som Petter fra Bærum sier etter et par drinks: Blir det ikke kuse, så river jeg huset.

Jeg føler nok ikke at «Paradise Hotel» er helt min type, hvis jeg skal være ærlig. Den mangler noe av det som «kicker ass» andre steder på tv-menyen. Og jeg har feid over en del serier, for å si det på den måten.

Hva skjer, egentlig?

For å starte med det som er kult, da, så er det likestilling her nede i Mexico. Riktignok kan det bli sykt tacky, men både gutta og jentene må vise at de kan posere og digge kroppen sin. Og alle vet hvorfor de er her. Du må konse hundre prosent på å manipulere og være bitch, så du ikke blir sendt hjem. Derfor må Modell-Øystein fra Hamar bare glemme å si at han ønsker seg en «trofast godjente». Særlig han kommer langt med den attituden.

Plottet er ikke all verden. Fem fyrer, seks damer. «Friends» møter «Big Brother» i Syden. Den dama som ikke er hooka opp med en fyr når første uka er slutt, har driti på seg og må «færra te’ Norge». Men reglene er litt rotete. Alle snakker om spillet de skal være med på og damene fraksjonerer og baksnakker og sier at de føler seg «utsatt». Jeg skjønner at en vinner skal kåres og dra i land 300 000 spenn, men her er det mange kokker som lager mye søl.

For streit?

Jeg liker tv-serier der folk skifter til middag. Det er classy. Alle har med seg et tonn med klær. Stilig. Men de tar’n ikke helt ut, lissom. Den danske versjonen, som gikk på samme sydenkanal i fjor, skrudde opp mykfokus og fargefilter til det begynte å dryppe av flatskjermen. På avstand var det «CSI: Miami» med bløte konsonanter, sett gjennom et tynt lag vaselin.

Kanskje burde deltakerne vært mer harry og gærne. Det er jo grenser for hvor heftig det er å følge streit norsk ungdom fra diverse servicenæringer på lynsjekking i Syden.

Når Triana Iglesias, vår bortimot usynlige programleder, avslutter med å spørre om vi vil «vite mer om dette fantastiske universet» på TV3s nettside, ja, så er jeg på tviler’n.