KRITISERER NORSKE MORSMÅLSARTISTER: John Olav Nilsen mener at norske artister er for dårlige på å skrive norske tekster og derfor, som en hovedregel, bør holde seg til engelsk. Foto: NTB Scanpix
KRITISERER NORSKE MORSMÅLSARTISTER: John Olav Nilsen mener at norske artister er for dårlige på å skrive norske tekster og derfor, som en hovedregel, bør holde seg til engelsk. Foto: NTB ScanpixVis mer

Synes norskspråklig musikk er for dårlig

John Olav Nilsen mener at han er en av få norskspråklige musikere som ikke høres ut som «en saus».

(Dagbladet): Loddefjordingen John Olav Nilsen (30) har blitt et ansikt utad for en ny bølge av unge norske artister som synger på morsmålet.

Nilsen har selv fått mye skryt av både presse og publikum for låtskriverferdighetene sine, men er nå blitt sterkt negativ til trenden som han selv har vært med på å starte.

- Det er en uting at så mange vil synge på norsk nå for tida. Det virker som at artistene tror at tekstene deres automatisk blir gode om de synger på norsk. Det er for mye kvantitet og for lite kvalitet i norskspråklig musikk. Jeg vet ikke hvem sin idé det er, om det er plateselskapene som vil ha det eller artistene selv. Men når artister som tidligere har sunget på engelsk nå plutselig begynner å gi ut musikken sin på norsk, så synes jeg det blir litt mye, sier John Olav Nilsen til Dagbladet.

- Synlige svakheter Også etablerte artister som Kurt Nilsen og Vinni, som tidligere sang på engelsk, har nemlig det siste halve året omfavnet språkrøttene sine og gikk ut album på norsk. Han mener at publikum lettere gjennomskuer dårlige tekster når de blir sunget på morsmålet.

- De beste norske artistene synger på engelsk. Nils Bech, Love Dance og Dråpe, for eksempel. Det er vanskeligere å være flink på sitt eget språk, svakhetene blir mer synlige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nilsen forklarer at han har vanskelig for å navngi noen morsmålsartister han misliker mer enn andre, fordi han mener alt høres likt ut.

- Jeg merker bare at ingen av dem interesserer meg. Hvis jeg sitter i taxien, hvor man jo ofte hører på radioen, ber jeg taxisjåføren om å slå av. Men artistene gjør vel bare jobben sin. Det kjipeste er at det ikke er noen som er verre enn de andre, at det er én som skiller seg ut. Det er bare en saus, sier han.

Tar på seg skyld John Olav Nilsen sier at han ikke skriver musikk fordi jeg har lyst, men fordi han må. At skriving for ham er en form for selvterapi, og at han derfor må skrive på norsk. Men nå etterlyser 30-åringen at nye norske artister utfordrer morsmålstrenden som han selv var med på å starte.

- Hvis man ser bort fra Lars Vaular og Fjorden Baby, så har jeg ikke hørt noe norskspråklig musikk som virkelig har tatt tak og blåst meg av banen siden jeg ga ut min egen debutplate i 2009. Vi var en motreaksjon på den musikken som ble gitt ut da vi var ferske. Så det er kanskje vår skyld at det har blitt en trend. Men nå er det på tide at de unge musikerne starter en kontrakultur mot oss.

I dag gir John Olav Nilsen ut musikkvideoen til «Bensinbarn», den tredje singelen fra albumet «Den eneste veien ut» fra september i fjor. Den er laget av den svenske musikkvideoregissøren Marcus Söderlund.

- Jeg synes den er jævlig fin. Men samtidig ganske ubehagelig og gir seeren en følelse som kanskje er vanskelig å sette fingeren på. Den kryper inn i deg. Det kler den, synes jeg.

Fra egen barndom Nilsen har aldri lagt skjul på at man lager musikk basert på sin egen hverdag. I «Bensinbarn» synger han blant annet: «eg var vel bare et barn når de sa «vær en mann» / eg begravde min uskyldighet aleine i en trappeoppgang / det var en forferdelig sommer / mammas lille gutt han ble et monster».

- Litt av tematikken i låta er selvfølgelig hentet fra min egen barndom, men personen i låta er først og fremst en samling av mange barn som ble tvunget til å vokse opp litt for tidlig. Hvis man ikke får være et barn så lenge man er et barn, kommer det alltid til å ligge noe uforløst i deg. Det som med en blomst. Hvis den blomstrer for tidlig, så visner den like raskt, sier han.

Regissøren Söderlund har laget en musikkvideo som ikke iscenesetter låtens bokstavelige handling, men som tar utgangspunkt i historien til fortellerens mor. Og man skjønner fort at hun ikke har det helt bra med seg selv.

- Hvis det skjer noe med en person som er vanskelig å forklare årsaken til, kan man kanskje være rask til å klandre seg selv.