HISTORISK SKIKKELSE: Henning Mankells siste roman, «Minnet om en skitten engel», handler om en svensk dame ved navn Hanna Lundmark, som drev horehus i Mosambik. Henning Mankell har brukt fantasien på historien og forsøkt å fortelle hvordan dette var mulig. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
HISTORISK SKIKKELSE: Henning Mankells siste roman, «Minnet om en skitten engel», handler om en svensk dame ved navn Hanna Lundmark, som drev horehus i Mosambik. Henning Mankell har brukt fantasien på historien og forsøkt å fortelle hvordan dette var mulig. Foto: Lars Eivind Bones/DagbladetVis mer

Synes vestlige kvinner bør gjøre mer for sine afrikanske søstre

Forfatter Henning Mankell mener vestens kvinner svikter Afrika.

Les anmeldelsen av Mankells bok her.

(Dagbladet): Henning Mankell, som bor store deler av året i Mosambiks hovedstad Maputo, er ikke alene om å mene at veien til en forandring i mange afrikanske land går gjennom en endring av kvinnenes situasjon.

- Kvinnene er de som dyrker og framskaffer mat og oppdrar barna, sier han.

- De har et enormt ansvar i samfunnet. Men disse viktige oppgavene står ikke i forhold til den innflytelsen de har på styre og stell. Menn har all makt. Overalt hersker gammeldagse, patriarkalske prinsipper.
Lukrativt bordell Henning Mankells nyeste roman, «Minnet om en skitten engel», handler om kvinner i Afrika, nærmere bestemt om de ansatte på et horehus i Lourenço Marques, som Maputo het tidlig på 1900-tallet.

Hovedpersonenen er en svensk kvinne, som eier det innbringende bordellet.

- Hanna Lundmark, som hun heter, er bygd på en historisk skikkelse. Hun var registrert som en av de største skattebetalerne i byen og eide et stort horehus. Mer er det umulig å finne ut, sier Mankell.

Hanna går gjennom tre forvandlinger i boka. I de kaotiske omgivelsene er hun egentlig totalt alene. Hennes eneste venn er en ape.

- Noen større ensomhet kan jeg knapt tenke meg. Hun kom fra ingensteder og forsvant like mystisk. Jeg har gitt en forklaring på hvordan det kunne bli slik. Trolig kom hun med en svensk båt på vei til Australia. Mange kolonisatorer var analfabeter som plutselig fikk en masse makt, med alt det innebar av fristelser.

Grei fredspris Boka skildrer først og fremst kvinneskjebner. Mankell mener den går inn i dagens virkelighet. Kvinnens situasjon har ikke endret seg nevneverdig på drøyt hundre år.

Den norske nobelkomiteen har fått mye ros for å dele ut årets fredspris til tre kvinner.

- Tatt i betraktning de mange katastrofale beslutninger denne komiteen har tatt - vi behøver ikke nevne navn - er dette en prisutdeling som gir mening. Jeg kjenner personlig Ellen Johnson-Sirleaf, og tror nok prisen betyr mye for henne personlig.

- Men for den jevne, liberiske kvinne og mann er dette uinteressant. De vet knapt hvor Norge er. Skulle fredsprisen betydd noe for dem, burde den gått til noen som forsøkte å utrydde analfabetismen i disse landene. Den er det virkelig store problemet.
Savner solidaritet Henning Mankell har kontakt med mange kvinner gjennom sin jobb på et teater i Maputo, der han for tida er i gang med å sette opp «Hedda Gabler».

- Det hersker liten tvil om at kvinner er vel så kompetente som menn til å styre samfunnet. I den vestlige verden har dette vist seg i praksis i de seinere åra, ettersom kvinner er kommet inn i viktige posisjoner.

- Den erfaringen burde de brukt til å støtte sine afrikanske søstre. De trenger virkelig all den sympati de kan få. Det er også viktig å spre informasjon om deres situasjon til vår del av verden, sier Mankell.

- Finnes det noe håp for Afrika?

- Absolutt. Jeg er en optimistisk realist. Det er mindre diktatur og mer demokrati i Afrika enn noensinne. De afrikanske børsene går best i verden akkurat nå. Om 50 år vil den politiske og sosiale situasjonen ha bedre seg betraktelig.

Maskingevær Mankell har også satt Henrik Ibsen inn i en afrikansk ramme.

- Jeg legger handlingen i «Hedda Gabler» til midt på 1970-tallet, da Mosambik kvittet seg med kolonisatoren Portugal. General Gabler har vært deltaker i Frelimo, frigjøringspartiet. Men at landet blir fritt og en helt ny verden oppstår, betyr ikke noe for kvinnene.

- Dette innser Hedda Gabler. Hun får riktignok ikke tilgang til duellpristoler, som hos Ibsen. Det ville ikke bli forstått i Mozambique. I stedet får hun tak i et maskingevær.

- Apropos skyting, det skrives mye krim i Sverige. Føler du et tungt ansvar?

- Nja, litt kanskje. Det skrives noe bra, men forferdelig mye dårlig. Selv har jeg forlatt sjangeren, det er så mye annet jeg vil skrive. Jeg står inne for Wallander-bøkene, men innser at han har gått sine egne veier.