Synet i veikanten skremmer vannet av bilister: «Det skumleste funnet noensinne»

«Det stille folket» har stått i den finske åkeren siden 1994.

IKKE ZOMBIER: The Sun mener at dette likner starten på en zombieinvasjon. I virkeligheten er det hundrevis av fugleskremsler som er plassert på et jorde i Suomussalmi-regionen. Reijo Kela står bak, men vil ikke si hva den livløse gjengen symboliserer. Foto: Google
IKKE ZOMBIER: The Sun mener at dette likner starten på en zombieinvasjon. I virkeligheten er det hundrevis av fugleskremsler som er plassert på et jorde i Suomussalmi-regionen. Reijo Kela står bak, men vil ikke si hva den livløse gjengen symboliserer. Foto: Google Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Hadde du stoppet opp eller tråkket på gasspedalen om du kjørte forbi det folksomme jordet i den finske regionen Suomussalmi?

Mange har nok latt seg både skremme og imponere over de over tusen fugleskremslene som er spredt ut over jordet midt i ingenmannsland, med ansiktene vendt mot europavei 63.

Den livløse gjengen utgjør kunstinstallasjonen «Silent people» av Reijo Kela, og har stått pal siden 1994.

Bilister har bitt seg merke i de fargerike figurene på jordet. På Tripadvisor har flere lagt igjen anmeldelser av «Silent people», sammen med beskrivelser som «Litt av et syn», «Tankevekkende» og «Skummelt, men kult».

Hemmelighetsfull

Om det er denne assosiasjonen kunstner Reijo Kela har ønsket å vekke med sitt «stille folk», vites ikke. På hjemmesiden til Suomussalmi-regionen, der figurene er plassert, står det at kunstneren regelrett nekter å si hva som er ideen bak kunstinstallasjonen.

Det nevnes imidlertid at hvis figurene hadde blitt avkledd, ville det stått over tusen trekors igjen på jordet.

Tusen trekors

Nettstedet Atlas Obscura spekulerer rundt at «Det stille folket» symboliserer dem som tapte livet under et brutalt slag som fant sted i nærheten under Vinterkrigen, som sto mellom Finland og Sovjetunionen i 1939-1940.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer