Synger for minnefond

Pappa Terje var en helt spesiell støttespiller for Saint Thomas. Han er sterkt kritisk til det psykiatriske helsetilbudet i Norge, og fronter nå Saint Thomas Minnefond - sammen med sønnens artistkolleger.

- Thomas kunne fått et bedre liv, det er helt sikkert. Jeg klandrer ikke de personene i helsevesenet han hadde kontakt med - de gjorde hva de kunne - men behandlingstilbudet i det psykiske helsevernet i Norge er for dårlig, sier Terje Hansen.

Depresjoner

Musikeren Thomas Hansen, bedre kjent som Saint Thomas, døde i september i fjor. Han hadde i årevis slitt med depresjoner, og var kjent for sin usedvanlige åpenhet rundt sykdommen. I oppveksten, og i alle åra som artist, var pappa Terje sønnens kanskje viktigste støttespiller. Nå vil han være med og fronte Saint Thomas Minnefond, for å hjelpe andre i samme situasjon.

- Vi i familien har selv vært med på å ta initiativ til dette. Det er viktig å sette fokus på den type psykiske lidelser som Thomas led av. Fremdeles er det et tabubelagt område, og det er alt for vanskelig å få behandling, sier Hansen.

Rådet for psykisk helse har i samarbeid med familien til Saint Thomas, og plateselskapet Racing Junior, stiftet Saint Thomas Minnefond. I oktober slippes en cd-boks med omfattende materiale til inntekt for fondet. Den vil inneholde en samleplate, uutgitt materiale og en plate der en rekke norske og utenlandske artister bidrar med versjoner av Saint Thomas’ låter - blant andre Sivert Høyem, Lambchop, Ravi, Ane Brun, Åge Aleksandersen, Bjølsen Valsemølle, Herman Dune, Steven Sellick med Mercury Rev, King Midas, Ai Phoenix, Einar Stenseng, Magnetic Tapes med venner og Bjørkhaug 49’ers. Netcom har bidratt økonomisk med 250 000 kroner til minnefondet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ære å bli spurt

Racing Junior understreker at de gjerne tar imot flere musikalske og økonomiske bidrag. Målet er å samle inn drøyt en million kroner til fondet.

Terje Hansen innrømmer at det ikke bare er lett å snakke om sønnen.

FRONTER SYKDOMMEN: Pappa Terje og Thomas sammen på fotballkamp med favorittlaget Skeid i 2005. Nå forteller Terje om sønnens sykdom, og om Saint Thomas Minnefond - som familien har vært med på å starte. Foto: KRISTIN SVORTE
FRONTER SYKDOMMEN: Pappa Terje og Thomas sammen på fotballkamp med favorittlaget Skeid i 2005. Nå forteller Terje om sønnens sykdom, og om Saint Thomas Minnefond - som familien har vært med på å starte. Foto: KRISTIN SVORTE Vis mer

- Jeg er glad plata ikke kommer før i oktober, for det er egentlig mer tøft nå enn det var rett etter at Thomas døde. Da kunne jeg og kona se på gamle videoer og mimre, men det orker vi ikke nå. Det er kanskje først nå at dette virkelig har gått opp for oss. Det er det første jeg tenker på om morgenen og det siste jeg tenker på før jeg legger deg, sier Hansen.

Støttespiller

Han fulgte sønnens musikalske karriere tett, også på turneer.

- Fra rundt 2003 var jeg med som sjåfør - også fordi jeg selv syntes det var litt artig. Etter hvert ble det en støtte for ham at jeg ble med. Han var usikker og hadde dårlig selvbilde. Vi måtte bygge opp selvtilliten slik at han orket å gå ut på scenen, sier Hansen. Han forteller at sønnen fikk svært mange avslag i sine forsøk på å få behandling.

- Han sendte over 50 brev til ulike private psykologer. Alle sammen sendte brev tilbake med avslag, sier Hansen.

Til slutt fikk han god hjelp på ruspoliklinikken på Ullevål sykehus.

Kort tid etter at nekrologen til Saint Thomas ble offentliggjort, kontaktet Rådet for psykisk helse plateselskapet Racing Junior. De hadde sett at familien ikke ønsket blomster, men heller bidrag til ruspoliklinikken på Ullevål.

For ungdom

- Vi hadde fulgt Saint Thomas en stund, fordi vi syntes det var tøft av ham å være åpen om sykdommen. Det er mye stigmatisering - det å fortelle om problemene sine er som regel en nesten like stor belastning som sykdommen i seg selv, sier generalsekretær Sunniva Ørstavik i Rådet for psykisk helse.

Minnefondet skal spesielt rette seg mot ungdom.

- En av fem ungdommer får psykiske problemer, og mange av dem må vente opp til et halvt år før de får hjelp. For barn og unge er tida avgjørende. De trenger rask behandling, så de slipper å få en sykdom de kanskje vil måtte slite med hele livet, sier Ørstavik.