Synger inn millioner til TV2

11 sterke deltakere i kveldens finalerunde til tross - den største «Idol»-vinneren er TV2. Bare reklameinntektene beløper seg til om lag 70 millioner.

- TV2 er vinneren, fordi kanalen valgte å satse på «Idol». Dette er feelgood-tv på sitt beste, mener medieviter Alex Iversen, som har forsket på realityserier i flere år.

TV2s markedsdirektør Bjørn Gunnar Rossvoll bekrefter at «Idol» er god butikk for kanalen.

- Det er vanskelig å regne ut tv-inntekter, men man kan si at TV2 tjener rundt 1,5 millioner kroner pr. program. Det er mellom tre og fire programmer i uka, sier markedsdirektør Rossvoll. «Idol» sendes over 15 uker, og reklameinntektene vil derfor være rundt 70 millioner kroner for kanalen. I tillegg kommer sponsor- og telefoninntekter.

Også innringertallene har skutt i været. Toppnoteringen så langt i år er 287000 telefonstemmer i ett program. Seerne betaler fem kroner pr. stemme.

Én million stemmer

- Av den femmeren sitter TV2 igjen med mindre enn én krone. Operatørene Netcom og Telenor tar mesteparten. Rettighetsinnehaver Fremantle skal også ha sitt. Det samme skal Carrot, som administrerer avstemningene. Det som blir igjen, skal deles likt mellom tv-kanalen TV2 og TV2 Interaktiv. De store beløpene blir det ikke, konstaterer Bjarne Laastad, presseansvarlig for «Idol» i TV2.

I finalen i fjor kom det inn nesten én million telefonstemmer.

- Det ga TV2 om lag 900000 kroner i inntekter, sier Rossvoll til Dagbladet.

TV2 har hittil i år trukket mellom 700000 og 800000 seere til hver «Idol»-sending.

- Konkurransedyktig

- Vi regner med å stabilisere oss på 800000-tallet raskt. Etter hvert bør også millionen være innen rekkevidde. Fredagene er tradisjonelt NRKs bastion, men «Idol» er konkurransedyktig. Seergruppa er atskillig utvidet siden i fjor. Vi har beholdt ungdommen. I tillegg har vi fått en del eldre seere, sier Laastad.

Med nesten fordoblede seertall i forhold til samme tidspunkt i fjor, er «Idol» blitt et flaggskip for kanalen.

Medieviter Alex Iversen mener at en del av årsaken er synergieffekten som oppstår gjennom andre mediers interesse for «Idol». Han er ikke i tvil om hvilken enkeltbegivenhet som har betydd mest for den massive medieinteressen:

- Skjønner fascinasjonen

- Kurt Nilsens deltakelse - og seier - i den internasjonale finalen gjorde at det tok helt av. Det var historien om den stygge andungen på ny. En vanlig rørlegger som overvinner alle hindre og blir verdensidol.

Alex Iversens gamle læremester og professor i medievitenskap, Jostein Gripsrud, er ikke like begeistret som eleven for «Idol»:

- Jeg ser sjelden på serien, men jeg skjønner fascinasjonen for konseptet. Populærmusikk er ekstremt viktig for folk. Vi er alle eksperter på feltet, mener Gripsrud.

- Nasjonal ting

- «Idol» har dessuten skapt en gjensidig forsterkende effekt mellom vårt store nasjonale samlingsmedium - fjernsynet - og de store tabloidavisene. Dette er først og fremst en nasjonal ting. Vi opplever et kommunikativt og kulturelt fellesskap. Det samme opplever andre land som arrangerer «Idol», hevder Gripsrud.

Også han holder fram askeladdperspektivet, som Kurt Nilsen så til de grader oppfylte i fjor, som et sentralt element bak suksessen.

MILLIONBUTIKK: Mens idolene synger renner pengene inn i TV2 sin kasse.