Anmeldelse: Lars Vaular - «Kroppsspråk»

Synger om samlivsbruddet på ny singel

Lars Vaular returnerer med dansbar klubbmusikk om å ikke strekke til.

KLAR FOR KLUBB: Danse-Lars er tilbake på jobb, men denne gangen byr teksten på alt annet enn fest. Foto: Sony Music
KLAR FOR KLUBB: Danse-Lars er tilbake på jobb, men denne gangen byr teksten på alt annet enn fest. Foto: Sony MusicVis mer

SINGEL: «Kroppsspråk»

Lars Vaular

4 1 6

Pop Rap House

Plateselskap:

Sony Music

«En velkommen retur til Vaulars kommersielle glansdager.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Han har alltid vært en følsom fyr, Lars Vaular. Artisten som for alvor gjorde at norsk urban musikk (i mangel på et bedre begrep) fikk innpass i det gode kulturelle selskap.

En mesterlig tekstforfatter med unik teft for både hits og gåsehudfremkallende klassikere.

Genial og misforstått. Vanskelig og pretensiøs.

At privatlivet alltid har formet musikken er det liten tvil om – fra introduksjonen til «en aen måte å tenke» på debuten «La Hat», via utgivelsene «Helt om dagen, helt om natten» og «Du betyr meg» som for alltid snudde opp ned på norsk rap, og ikke minst da neste emosjonelle stadie gjorde sitt inntog på «Det ordner seg for pappa».

Men i takt med at den en gang så overlegne Bergens-scenen ble både kreativt og suksessfullt overrumplet av hovedstadens imponerende utvikling, har også Vaular blitt en stadig mindre dominant spiller.

Ikke bare fordi artister som Arif, Cezinando og Karpe Diem nådde nye artistmessige nivåer på hver sin respektive kant, men fordi familiefaren rett og slett har virket litt ufokusert på senere år. Mindre kreativ. Mer hemmet.

Av alle tenkelige grunner skal jeg ikke gå nærmere inn på hans nylig offentliggjorte samlivsbrudd, annet enn at det nok er verdt å se fram mot det Vaular selv beskriver som sin «mest personlige plate på mange år». Hjertesorg er aldri hyggelig, men herregud så mye bra musikk det har generert. Også i Vaulars katalog opp igjennom.

Første smakebit på dette er den nye singelen «Kroppsspråk». Her henter rapperen fram sitt imperfekte sanger-alterego, og spinner et metaforisk vev over en retur til fengende klubb-beats signert hans trofaste våpensmed Frode Kvinge Flatland.

Vaular er utleverende om sorgen av å ikke ha strukket til («Når ditt beste ikkje e godt nok»), en kjærlighet som fortsatt eksisterer («Eg har alltid elsket ditt kroppsspråk / Til og med ditt verste e godt nok») og etterklokskap («Det er hundre grunner til at vi går under») – kamuflert av klubbklare toner og et refreng som like gjerne kunne ha handlet om riste løs på legemet.

Visstnok eksisterer det alternative versjoner av låta med både kassegitar, rolig tempo og Tommy Tee-beats, men enn så lenge er det altså danse-Lars som er tilbake på jobb.

Til tross for å være en velkommen retur til bergenserens kommersielle glansdager, er «Kroppsspråk» likevel ikke et oppsiktsvekkende comeback fra en artist vi har vært vant med setter kreativ dagsorden. Som en oppløftende, nostalgisk house-godbit gjør den derimot jobben med å re-introdusere Vaular til mainstream-fansen, og legger ikke minst opp til hans svært etterlengtede sjette fullengder.

.