Synger om Slagstad

Det nye Universitetsforlagets flaggskip på tidsskriftfronten, Nytt Norsk Tidsskrift, er ute med nytt nummer. Grunnlegger og redaktør er professor Rune Slagstad.

Og tema for en av hovedartiklene er: «Rune Slagstad - og hans moderne klassiker «De nasjonale strateger» fra 1998».

  • For i siste Nytt Norsk Tidsskrift synger Georg Johannesen, retorikkprofessoren som tror på taushet som retorikk, og som opprinnelig hadde tenkt å være taus også om Slagstad, om Slagstad. Under tittelen «Sangen om Rune Slagstads overjordiske reise med en fullstendig beskrivelse av det femte monarki som hittil har vært ukjent for oss». En sang altså.
  • Johannesen skriver 15 sider. Han roser Slagstad «som litterært lokomotiv» i fire avsnitt - men tviler på sin egen roskompetanse. Dermed spørs det hvor mye rosen er verdt.

Etter de rosende avsnittene blir Slagstad fabelforteller, nærsynt spåkone, dansende sjaman, opplysningsprest og en noe trangt belest essayist som skriver altfor mye godt. For «god stil har sin straff». Og så blir professor Johannesen poet: «Rune Slagstads reise er en overjordisk flytur på begrepenes bomullsteppe av hvite skyer. Himmelen er blå. Begrepene er synonymer og metaforene er hvite.»

  • Poeten Johannesen savner forfatterne hos Slagstad. De som har skrevet «ansatser til Norgeshistorier». Slagstad skriver om professor Welhaven, men ikke om dikter Welhaven. Ei heller om Kjartan Fløgstad.

Og slik fortsetter det. Med haugevis av navn, referanser, spørsmål og paradokser. Johannesen skriver om Slagstad at han «gir mange opplysninger, men lite lys». Men Slagstad er neppe den eneste?

Det er - bare når det ikke er helt ubegripelig - alltid interessant å lese, og særlig høre, Georg Johannesen. Men han er ikke alltid like lett å følge, like lett å forstå. Ifølge Johannesen har ikke engang Slagstad tatt hovedpoenget i hans fagkritiske pamflett om «Norsk litteraturhistorie» fra 1975. Det var da enda en trøst. At ikke engang disse to forstår alt. At det ikke bare er oss andre.

  • Georg Johannesen innleder sin lange sang om Slagstad med å sitere seg selv. Fra 1974. På nynorsk: «Lengde = vurdering. Det ligg mykje ros i eit slakt over to dobbelkronikkar og tilsvarande mykje ris i venleg omtale over ei kvart spalte.» Dermed må Johannesens refs av Slagstad være ros.

Nå har jeg skrevet 2483 tegn, mellomrom inkludert, i «NRK-Dagbladet», som Johannesen kaller oss. Er det ris eller ros?