Synger om sluskenes drøm

Kari Bremnes er årets festspillkunstner ved Festspillene i Nord-Norge. Ærestildelingen kvitterer hun for med å fortelle historien om det grepa kvinnfolket Svarta Bjørn; eneste kvinne og kokke for jernbanebyggere med håp, i blikk og gjerning, om eros i polarnatta - ved Ofotbanen rundt århundreskiftet.

Etter seinvinterlig suksess med plata «Månestein» - 32000 solgte eksemplarer - har Festspillene i Nord-Norge overtatt ledelsen i det Bremneske kunstnersinn. «Anna - Norge», en forestilling om Svarta Bjørn, står aller fremst i hjernerekka.

Kari Bremnes har skrevet sanger og monologer om Anna Rebekka Hofstad, som Svarta Bjørn visstnok het i det sivile liv. Nordpå har hun vært på folkemunne i hundre år. Historiene om henne er utallige, og innholdet varierer som en sommerdag på høyfjellet. Men det er en overvekt av historiene som sier at hun skal ha vært mørk, vakker, rundt 20 år og følgelig en kime til mang en vibrasjon i en ensom slusk.

Tøft liv

- Kokke blant jernbanebyggere på Ofotbanen, langt fra folk, rundt århundreskiftet, er ikke det alene nok til å skaffe damen et helvetes rykte?
- Sjansene er kanskje store for det, og ettermælet har blitt ganske blandet. Hun er blant annet tatt for å være en av disse kvinnelige løse eksistensene som kom opp for å behage rallarene mot betaling. Flere har spurt meg om hun ikke rett og slett var et helt vanlig kvinnfolk. Men jeg tror det må være en grunn til legendestatusen. Hun må hatt et vesen som folk var opptatt av. Kanskje var hun et ganske frodig, sterkt menneske som taklet situasjonen bra, og som opplevde sterk kjærlighet.

Fritt utgangspunkt

I Svarta Bjørns arbeidslag var det 10-15 mannfolk i beste viril alder.

- Stemningen var sikkert eksplosiv noen ganger. Men samtidig tror jeg hun utviklet et bror-søster-forhold med noen, og hun ble nok godt beskyttet også.

Helt fredelig kan det ikke ha gått for seg. Mytene forteller to versjoner om årsaken til Svarta Bjørns død. Den ene er tuberkulose, og den andre, mer eksotisk for ettertida, er at hun skal ha blitt drept i et slagsmål med en dame om en annen mann. I alle fall er dødsdatoen på korset hennes endret to ganger.

- Den med at hun skal ha blitt slått i hjel, liker jeg best å tro på. Utgangspunktet mitt er uansett helt fantastisk. Det er så mange historier og versjoner om hennes liv at jeg bare kan velge fritt. Ingen kan arrestere meg, sier Bremnes.
- Men uansett skal jeg ikke lage noe «realistisk» forestilling i den forstand at jeg skal stille med rallarhatt og slikt. Jeg tar utgangspunkt i et kvinnesyn og bruker dermed noe av meg selv også.

- Hva med språket? Det gikk kanskje litt ufint for seg oppe i brakkene noen ganger?

- Det var nok ikke dannet riksmål. Litt saftig blir det. «Gorrklyse», sier Bremnes så vår østlandske fotograf blir sittende uten å ta igjen.

Hektiske dager

Kari Bremnes blir den tiende festspillkunstneren i Harstad. Foran seg på lista har hun blant andre Nils-Aslak Valkeapää, Arvid Hanssen, Knut Erik Jensen, Mari Boine og Lars Saabye Christensen.

Foruten forestillingene om Svarta Bjørn i Harstad kulturhus den 22. og 23. juni er hun også midtpunktet i konserten «Om Munch og menn» i kulturhuset den 25. juni. Det blir dypdykk i Bremnes-land ved hjelp av Ketil Bjørnstad, brødrene Lars og Ola Bremnes, Bengt Egil Hanssen på trekkspill, flygel og synth, Bjørn Jensen ved trommesettet, Bjørn Kjellemyr med sin bass, Finn Sletten perkusjonerer og Børge Pettersen-Øverleir gitariserer. 26. og 27. juni er det klart for forestillingen «Auxokrom - Kromofor» som er bygd på utdrag fra den meksikanske kunstneren Frida Kahlos dagbok.

Kari Bremnes står for tekstbearbeiding og gjendiktning av dagboka.

SUKSESS: Nå venter Festspillene i Harstad på Kari Bremnes.