Syphilias verden

«Elsk deg rik». En forførende boktittel, en besnærende tanke. Og antakelig en anarkistisk liten hilsen til tallrike og tåpelige «Elsk deg selv»-forfattere.

I boka forteller Mari Toft selv hvordan hun ble anarkist:

«Jeg satt i en underordnet kontorstilling i Philips' høyblokk på Majorstua og produserte reklametrykksaker for en luselønn, men i virkeligheten brukte jeg mesteparten av arbeidsdagen på anarkistisk undergrunnsarbeid og mye annen moro.»

  • Mari leste om anarkisten Emma Goldman som nektet å la seg slavebinde i arbeidslivet, og som kjøpte symaskin og ble en slags frihetlig selvstendig næringsdrivende. Mari kjøpte settemaskin, og dermed var det avgjørende skrittet inn i Gateavisa tatt, der hun markerte seg med sitt alias: Syphilia Morgenstierne.
  • Og dermed klarte hun, husker vi, på fiffig vis å påføre borgerskapet en verbal syfilis. Paradoksalt nok, ettersom den frihetlige sosialismen har rekruttert sine tilhengere blant borgerskapets barn. Arbeiderklassens sønner og døtre ble sosialdemokrater og kommunister.
  • Siden den gang har det stilnet omkring Syphilia og anarkismen. Men nå er hun altså på banen igjen, som det heter, med en 119 siders bok: «Elsk deg rik. Anarkistiske løsninger på verdensproblemene», innpakket i de frihetlige fargene rødt og svart. Noen av Syphilias sannheter kjøper vi umiddelbart. Som den at hardt arbeid bare ytterst sjelden fører til rikdom, tvert om er det vi flittige arbeidsmaurer som skyfler milliarder i fanget på kapitalistene.
  • Men hva skal vi gjøre med det? Jo, vi bør forklare de rike verdien av å gi gaver. Gaver er en lønnsom investering. Bare tenk på Marshallhjelpen, sier Syphilia. Bare tenk på Orkla, sier jeg.
  • Arbeidet er vår tids slaveri, fastslår Syphilia. Hva om vi gikk foran med et godt eksempel: Sluttet å jobbe, begynte å leke, talte dovenskapens evangelium, og gikk litt ned i levestandard? Et nytt, besnærende spørsmål. Og Syphilia har også svaret: I vårt velsmurte oljesamfunn ser hun for seg et system der vi alle mottar en slags kunstnerlønn (hun liker ikke ord som trygd og førtidspensjonering). Og Syphilia Morgenstierne summerer, dividerer og adderer, og finner ut at det blir 60000 kroner på hver av oss, skattefritt, om vi forstår henne rett. Selv Syphilia medgir at det ikke fins håndfaste beviser på anarkistiske samfunn i nyere tid, og at det er et sørgelig faktum at man må tilbake til forhistoriske steinaldersamfunn for å finne noe som likner.
  • Så avrunder hun med et sjarmerende spørsmål som i sin innebygde logikk er uangripelig, også for en ikke-anarkist:

Hva er galt med utopier?